Priapulider
| Priapulider | |||
|---|---|---|---|
 Ottoia sp.
| |||
| Nomenklatur | |||
| Priapulida Delage & Hérouard, 1897 | |||
| Populærnavn | |||
| Pølseormer, Penisormer | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Gruppe | Protostomier | ||
| Gruppe | Ecdysozoa | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca 20 | ||
| Habitat: | hav | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Priapulider er en liten rekke av sjølevende, marker. Navnet kommer fra gresk πριάπος, priāpos + den latinske diminutiven -ul-, og de kalles av og til penisormer og noen ganger pølseormer (skjønt det siste navnet har vært brukt på flere ubeslektede grupper. Det vitenskapelige navnet henviser til gruppens utkrengbare snabler, som av utseende ikke er ulike en penis).
Bygning og levevis
[rediger | rediger kilde]Størrelsen varierer mellom 5 mm til 20 cm lange. De er særkjønnede. Forplantningen er lite kjent. Larvene gjennomgår flere utviklingsstadier. De voksne dyrene lever på gjørmebunn på forholdsvis grunt vann ned til 90 meters dyp. De minste artene lever av å grave seg gjennom gjørma og spise gjørme og fordøye spiselige partikler, mens de større artene er rovdyr som fanger mark og andre dyr.[1] En del av artene har en svært høy toleranse for anoksiske miljøer og høy konsentrasjon av hydrogensulfid.[2]
Slektskap
[rediger | rediger kilde]Priapulider, sammen med echiurer og sipunkulider ble tidliger egruppert sammen i gruppen Gephyrea, og alle tre gruppene kalles av og til pølseormer. Både morfologiske og genetiske undersøkelser viser at priapulidene hører til Ecdysozoa, en gruppe som omfatter dyr om skifter ham, slik som leddyr og rundormer. Blant ecdysozoene er deres nærmeste slektninger kinorhyncher og Loricifera. Tilsammen blir de tre rekkene noen ganger gruppert som Scalidophora, en gruppe som alle har utkrengbare snabler dekket med små, skarpe pigger.[3] De lever av langsome invertebrater, slik som flerbørstemarker.
Fossile og nålevende arter
[rediger | rediger kilde]Fossiler av priapulider er kjent tilbake til kambrium. De var trolig viktige rovdyr i den kambriske perioden. Priapulider som med sikkerhet hører til krongruppen er først kjent fra karbon.[4] Omntrent 20 arter av priapulider er kjent i dag.[5] Tre arter fins langs norskekysten.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Wernström, Joel Vikberg; Slater, Ben J.; Sørensen, Martin V.; Crampton, Denise; Altenburger, Andreas (12. august 2023). «Geometric morphometrics of macro- and meiofaunal priapulid pharyngeal teeth provides a proxy for studying Cambrian “tooth taxa”». Zoomorphology (engelsk). ISSN 1432-234X. doi:10.1007/s00435-023-00617-4. Besøkt 29. august 2023.
- ^ Oeschger, R.; Janssen, H. H. (1991). «Histological studies on Halicryptus spinulosus (Priapulida) with regard to environmental hydrogen sulfide resistance». Hydrobiologia. 222: 1. doi:10.1007/BF00017494.
- ^ Dunn, C. W.; Hejnol, A.; Matus, D. Q.; Pang, K.; Browne, W. E.; Smith, S. A.; Seaver, E.; Rouse, G. W.; Obst, M. (2008). «Broad Phylogenomic Sampling Improves Resolution of the Animal Tree of Life». Nature. 452 (7188): 745–749. Bibcode:2008Natur.452..745D. PMID 18322464. doi:10.1038/nature06614.
- ^ Budd, G. E.; Jensen, S. (2000). «A critical reappraisal of the fossil record of the bilaterian phyla». Biological Reviews of the Cambridge Philosophical Society. 75 (2): 253–95. PMID 10881389. doi:10.1111/j.1469-185X.1999.tb00046.x.
- ^ Meiobenthology: The Microscopic Motile Fauna of Aquatic Sediments
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Priapulider – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Priapulider i Encyclopedia of Life
- (en) Priapulider i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Priapulider hos Artsdatabanken
- (sv) Priapulider hos Dyntaxa
- (en) Priapulider hos Fossilworks
- (en) Priapulider hos ITIS
- (en) Priapulider hos NCBI
- (en) Kategori:Priapulida – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Priapulida – detaljert informasjon på Wikispecies
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
