Portiko eller portikus av latin porticus, av porta «port», «inngang»,^[1] er en søyleprydet eller pilarbåret overdekket forhall^[2] framfor inngangen til en bygning, for eksempel en kirke. Som en søylegang med takstruktur over en gangvei, støttet av søyler eller innlukket av vegger, var dette arkitektoniske opplegget i utstrakt grad benyttet i antikkens Hellas og har påvirket mange kulturer, i særdeleshet de vestlige.

En del bemerkelsesverdige eksempler på portikoer er østportikoen til USAs Capitolbygning, portico som utsmykker Pantheon i Roma, og portiko til University College London. Bologna i Italia er kjent for sine portikoer. Totalt er det over 45 km med bueganger, rundt 38 i byens sentrum. Den har også den lengste portiko i verden, rundt 3,5 km lang, strekker den seg fra utkanten av byen og til helligdommen Madonna di San Luca. I Torino i Nord-Italia strekker portikoene seg 18 km. Den italienske arkitekten Andrea Palladio var på 1500-tallet en foregangsmann i benytte tempelfronter med portiko på sekulære bygninger. I Storbritannia er tempelfront bygget på The Vyne i 1654 av den engelske arkitekten John Webb som den første portiko brukt på en engelsk herskapsbolig.

• Stoa
• Loggia

• L'Orange, Hans Peter (1978): Oldtidens bygningsverden, Dreyers forlag, Oslo, ISBN 87-567-3187-6
• Stierlin, Henri (2004): Greece: From Mycenae to the Parthenon, Taschen, red. Angelika Taschen, Köln, ISBN 3-8228-1225-0
• Stierlin, Henri (2002): The Roman Empire: From the Etruscans to the Decline of the Roman Empire, Taschen, red. Silvia Kinkle, Köln, ISBN 3-8228-1778-3

• «Portiko» Arkivert 3. januar 2014 hos Wayback Machine. hos Kunsthistorie.com