Den koreanske kalenderen er en lunisolarkalender som på samme måte som med tilsvarende tradisjonelle kalendre i Øst-Asia er basert på den kinesiske kalender. Datoer er kalkulert fra den koreanske meridianen, og merkedager og festivaler er basert på koreansk kultur.

Den gregorianske kalenderen ble offisielt tatt i bruk i 1895, men tradisjonelle festivaler og årsberegning for eldre generasjoner er fremdeles basert på den gamle kalenderen. Den største festivalen i Korea er Seolnaal, den første dagen i den tradisjonelle koreanske nyttårsfeiringen. Andre viktige festdager er Daeboreum eller Boreumdaal (den første fullmåne), Dano (vårfest) og Chuseok (høstfest).

Den tradisjonelle kalenderen viste årstall via koreanske æranavn fra 270 til 963. Kinesiske æranavn ble brukt til 1895 da en fra offisielt hold sluttet å bruke månekalenderen. Den gregorianske kalenderen ble tatt i bruk av keiserdømmet Korea den 1. januar 1895, men med årstall nummerert fra etableringen av kongedømmet Joseon i 1393. Fra 1897 ble koreanske æranavn brukt for sine egne årsperioder inntil den japanske anneksjon av Korea i 1910. Da overtok japanske æranavn for å telle år i den gregorianske kalenderen inntil okkupasjonen tok slutt i 1945.