Konglekjertelen (glandula pinealis), epifysen (epiphysis cerebri) eller pinealorganet (corpus pineale) er en endokrin (hormonproduserende) kjertel omtrent på størrelse med en halv ert. Den sitter som en utvekst over mellomhjernen. Kjertelen veier 0,1–0,2 gram og produserer hormonet melatonin som er viktig for kroppens døgnrytme og, hos mange dyr, for sesongmessige endringer som fargen på fjær og pels, reproduksjon, vinterdvale og migrasjon.

Det var lenge ukjent og omstridt hva denne kjertelens funksjon var. Filosofen René Descartes mente at den var åsted for interaksjonen mellom sjel og kropp, mellom det psykiske og det fysiske, siden man da trodde at mennesket var det eneste dyret med konglekjertel og det på Descartes' tid var en allment anerkjent sannhet at bare mennesket har sjel. Videre antok man at sjelen ikke kunne deles, og konglekjertelen var en av de få strukturene man fant i hjernen som ikke eksisterte i par.

Senere tids forskning har påvist tilstedeværelse av konglekjertel hos de fleste virveldyr. Hos broøgler og niøye danner den et pinealøye, og tilsvarende pinealøyne er kjent fra mange fossile grupper.

Denne delen av hjernen kan bli stimulert under inntak av psykoaktive stoffer, f. eks. DMT.