Pianosonate i c-moll, op. 13, Ludwig van Beethovens åttende pianosonate. Den er alminnelig kjent som Pathétique, ble publisert i 1799, men var skrevet året før, da komponisten var 27 år. Beeethoven dediserte verket til sin venn Prins Karl von Lichnowsky. Mange tror at dette er et av de få verkene som komponisten selv har navngitt, men i virkeligheten var det utgiveren som fant på navnet, som falt i Beethovens smak.

Pathétique-sonaten er muligens den tidligste av Beethovens komposisjoner som klarte å oppnå stor utbredelse og varende popularitet. Den er godt representert i konsertprogrammer og i innspillinger av profesjonelle pianister. Som et av Beethovens mer kjente stykker har den blitt innlemmet inn i atskillige arbeider i populærkulturen.

Vanligvis fremføres verket i rundt 19 minutter.

Sonaten har tre satser:

1. Grave (tungt og alvorlig) – Allegro di molto e con brio (svært raskt og livlig)
2. Adagio cantabile (rolig og sangbart)
3. Rondo: Allegro (livlig)

v d r Ludwig van Beethoven
Symfonier	1  • 2  • 3 (Eroica)  • 4  • 5 («Skjebnesymfonien»)  • 6 (Pastoral)  • 7  • 8  • 9 (Ode til gleden)
Andre verk	Fidelio (opera) • Måneskinnssonaten  • Til Elise  • Pianosonate nr. 8 (Pathétique)  • Keiserkonserten
Personer	Joseph Haydn (lærer)  • Johann Georg Albrechtsberger (lærer)  • Rudolf von Habsburg-Lothringen (velgjører)