Perthtraktaten (inngått 2. juli 1266 i Perth i Skottland)^[1] avsluttet krigshandlingene mellom Norge under kong Magnus Lagabøte og Skottland under Alexander III av Skottland.

Avtalen slo fast at overherredømmet av de nordvestlige øyene, nordspissen Caithness i Skottland og øya Man i Irskesjøen tilhørte Skottland, og at Norge oppga alle krav på disse. Traktaten markerte således slutten på Norgesveldets territoriale utvidelser utenfor Skottland og ned i Irskesjøen.

I Norge var den nordvestlige øynene kjent som Sudrey (Sørøyene) og hadde vært norsk territorium i de århundrene da både Skottland og Norge var fortsatt i den historiske prosessen som førte til selvstendige nasjoner. Norsk kontroll over øyene var blitt formalisert i 1098 da Edgar av Skottland formelt signerte over øyene til Magnus Berrføtt av Norge.

Traktaten i Perth ble inngått bare tre år etter slaget ved Largs i 1263. Historikeren Michael Lynch har sammenlignet Perthtraktatens betydning med York-traktaten av 1237, en avtale som hadde til hensikt å definerte grensene mellom Skottland og England, grenser som er blitt stående og samsvarer nesten identisk med dagens grense.^[2]

Slaget ved Largs er noen ganger blitt sett på som en skotsk seier. Men de norske styrkene, ledet av kong Håkon Håkonsson led bare små tap, og utfallet ble heller ikke avgjørende for stridighetene (samtidige kilder regnet det som ubetydelig).

Den aldrende kong Håkon hadde planlagt å fornye anstrengelsene neste sommer, både mot Skottland og med ambisjoner om å også overta den irske tronen, men døde på Orknøyene den påfølgende vinteren. Hans etterfølger, sønnen Magnus Lagabøte, mente imidlertid at herredømmet over Irskesjøen kun var av marginal betydning for Norge, og dessuten svært kostbart. Til grunn for fredsviljen lå også den norsk-engelske handelstraktat av 1223. Handelen mellom England og Norge hadde lidd under krigen, og engelske handelsmenn presset på for å få fred etablert. Magnus Lagabøte gikk av alle disse grunner med på Alexanders krav om å få kjøpe øyene.

I traktaten anerkjente Norge skotsk overherredømme over de omtalte territoriene for en betaling av 4000 merker sølv og en årlig avgift av 100 merker, og mot at Skottland anerkjente Norges rett til Orknøyene, Shetland og Færøyene. Det er uvisst hvor lenge den årlige avgiften ble betalt etter avtalen ble inngått. Norske historikere mener det skjedde etter bare noen år.