Det overnaturlige eller paranormale blir tradisjonelt definert som «det som ligger hinsides (utenfor) naturen».

En vesentlig konsekvens av at «noe» blir karakterisert som overnaturlig, blir derfor at dette «noe» da, per definisjon, ikke lenger kan hverken fullstendig forklares eller forstås ut ifra rasjonell tenkning (kognisjon) og naturlige (naturvitenskapelige eller samfunnsvitenskapelige) årsak-virkning sammenhenger.

Også forklaringen av hva og hvordan «noe» er, blir derved per definisjon ikke lenger avhengig av hva mennesker kan oppfatte med sine fysiske sanser.

Fortellinger om møter med noe overnaturlig er umiddelbare og rent personlig fortolket: De er derfor knyttet til trosutsagn. Da folk gjerne vil oppleve det overnaturlig i tråd med det innlærte og mønstergyldige (innenfor den rådende referanserammen), er det ikke noe i veien for at fortellingene også kan få opptak i kollektivtradisjonen som naturmytiske sagn. Slik sosial aksept oppnås først etter miljøets sanksjon ved at fenomenet blir fortolket, drøftet og plassert innenfor de kjente forklaringsmønstrene i det angjeldende samfunn.

Den tradisjonelle definisjonen av «overnaturlig» har blitt kritisert som fortegnende av historiker og filosof Richard Carrier (2007), som ønsker å bestemme slike fenomener etter: «Alt som ikke kan totalt reduseres til ikke-mentale mekanismer og/eller som ikke avhenger av ikke-mentale mekanismer for sin eksistens».^[1]

Begrepene «overnaturlige» og «metafysisk» brukes ofte om hverandre. Dette kan argumenteres å være en villedende og feilaktig bruk, ettersom metafysikken tar for seg spørsmål om hva som eksisterer og hvordan det eksisterer, mens det overnaturlige refererer til en klasse fenomener med en metafysikk som er distinkt fra en eksistens som mennesker vil kalle naturlig.^[2]

Det hevdes ofte at det overnaturlige ligger utenfor vitenskapens domene. Men, ifølge historiker og filosof Richard Carrier er det en myte at det overnaturlige ikke kan observeres, testes, bevises eller motbevises.^[1]. Det overnaturlige er kun «utenfor vitenskapens domene» i den forstand at vitenskapen ikke har funnet empirisk støtte for overnaturlige hypoteser^[2]. I tillegg beskjeftiger den folkloristiske disiplin seg med epistemologien; trosutsagn og trosforestillinger, og de verbale ytringer; mytologiske sagn, naturmytiske ballader og memorater knyttet til supranormale fenomen.

• Fantasi
• Magi
• Overnaturlig vesen
• Parapsykologi
• Religion
• Supranormal