Palnatoke eller Toke Palnasson var en dansk høvding og sagnhelt fra Fyn i Danmark på midten av 900-tallet. Ifølge Jomsvikingenes saga var Palnatoke den som grunnla Jomsborg og ga lovene for stedet. Antagelig er Palnatoke en historisk person som siden har fått knyttet en rekke vandresagn til sitt navn.

I henhold til Jomsvikingenes saga oppfostret Palnatoke kong Harald Blåtanns sønn Svein Tjugeskjegg. Palnatoke skal ha vært ivrig tilhenger av den gamle norrøne tro og motsatte seg heftig nyordningen med kristendommen. Harald Blåtann hadde tillatt tyske misjonærer fra erkebispedømmet Hamburg-Bremen å misjonere i Danmark, og kongen selv lot seg døpe en gang i årene 960-65. Antagelig var Palnatoke mektig nok til å opponere mot danskekongen og nekte å la seg døpe. Et annen grunn skal være at Palnatoke var sønnesønn av den svenske jarlen i Gøtaland, Ottar, som ble drept da Harald Blåtann invaderte Gøtaland. I henhold til dette støttet Palnatoke fostersønnen Svein i et opprør mot kong Harald.

Det er flere kilder som hevder at Svein erobret kongsmakten fra sin gamle far. En av kildene er Snorre Sturlason, som skriver:

«Svein, sønn til kong Harald, han som siden ble kalt Tjugeskjegg, krevde rike av far sin kong Harald; men det gikk da som før, at kong Harald ville ikke dele Danevelde i to, og ville ikke gi ham noe rike. Da fikk Svein seg hærskip og sa at han ville i viking. Men da hele flåten hans var kommet sammen, og dessuten Palna-Toke av jomsvikingene hadde kommet for å hjelpe ham, så seilte Svein til Sjælland og inn i Isefjorden. Der lå kong Harald, far hans, med skipene sine, han skulle ut i leidang. Svein la til strid med ham, det ble et stort slag; folk gikk over til kong Harald, så Svein kom til å kjempe mot overmakt, og så flyktet han. Kong Harald fikk sår der, og døde av dem. Deretter ble Svein tatt til konge over Danmark.»^[1]

Ifølge en sen overlevering var det Palnatoke som var Harald Blåtanns banemann ved å ha gitt ham et dødelig sår i bakenden med et pileskudd. Etter sigende skal kongen ha bøyd seg framover da Palnatoke skjøt, slik at pilen skal ha kommet ut gjennom munnen.

Harald Blåtann døde enten i 985 eller året etter. Palnatoke skal deretter ha dratt til Jomsborg på den nordtyske kysten, og innstiftet de lover som dannet grunnlaget for dette mannsforbundet av leiekrigere og vikinger. Ikke lenge etter døde han.

I Gesta Danorum bok 10, 7. kap., forteller Saxo om en dyktig bueskytter ved navn Toke som antagelig er den samme som Palnatoke. Etter å ha tømt noen beger med mjød skal Palnatoke ha skrytt av at det å skyte epler på stokker ikke var noen større kunst. Kongen skal da ha beordret Palnatoke å bevise det ved å skyte et eple fra hodet på sin egen sønn. Palnatoke plasserte et eple på sønnens hode, ba ham stå stille, grep tre piler, og brukte den ene til skyte eplet av sønnens hode. Kongen spurte så hvorfor han hadde grepet tre piler. Palnatoke svarte da de andre to var til å hevne sønnen med om han hadde bommet.^[2]

Saxo forteller også at Palnatoke ble tvunget av Harald Blåtann til å stå på ski ned Kullen i Skåne. Den islandske historikeren Tormod Torfæus samlet inn materiale om Heming Unge, mesterskiløperen fra Torgar på Brønnøy som har fått sin egen musikal.^[3] Heming skal ha bodd i Nord-Norge på 1000-tallet,^[4] og blitt tvunget av Harald Hardråde til å skyte en valnøtt av hodet på broren sin.^[5]

Disse sagnene vant utbredelse i det germanske språkområdet, og kan være opprinnelsen til sagnet i Sveits om Wilhelm Tell. Allerede i 1760 ble det publiserte et skrift i Bern som argumenterte at legenden om Wilhelm Tell sannsynligvis hadde sin opprinnelse i den danske sagnet om Palnatoke. Dette synet var ikke populært i Sveits hvor Wilhelm Tell betraktes som en nasjonalhelt, og de fleste sveitsere anser ham for å være en historisk skikkelse. Sveitsiske historikere har derimot ikke funnet holdepunkter for Wilhelm Tells eksistens.

Palnatoke skal ha vært sønn av Palner Tokesson og Ingeborg, en datter av Ottar jarl. Palnatoke skal ha vært far til Aki eller Åke.^{[trenger referanse]}

• Hemings þáttr Áslákssonar