Palmerston er en av de sørlige øyene i øygruppen Cookøyene.

Dette er den eneste rene atollen i den sørlige gruppen av øyer, og har samlet landareal på kun 2,6 km². Den består av 6 små sandøyer på et korallrev på 1.457 hektar. Dette er den av Cookøyene som ligger lengst unna de andre øyene.

Øya ble oppdaget av Kaptein Cook 16. juni 1774, på sin andre reise til Stillehavet, men var ikke i land før på sin tredje og siste reise i 1777. Da var Palmerston ikke bebodd, men misjonæren William Gill fant 12 gamle graver her, som tyder på at det har bodd folk her før europeerne kom hit. Han var misjonær fra London Missionary Society, og jobbet på Cookøyene fra 1845 til 1860.

Det bor kun 50 mennesker på øya, som alle avstammer fra den engelske eventyreren William Marsters og hans tre koner fra Cookøyene. Han bosatte seg her i 1862 og døde i 1899, men hans etterkommere lever her fortsatt, og driver bl.a. plantasjene her. Alle på øya har den dag i dag etternavnet Marsters, og de snakker fortsatt Olde English her. På det meste har det bodd 150 mennesker her. Det er ingen gjestehus å leie her for turister, men man kan bo hos lokale, noe som organiseres av den lokale kirken. Man kan kun komme hit med båt, og Taoi Shipping sender lastebåt hit fra Rarotonga annenhver måned.

Øyas elektrisitetsforsyning blir besørget av en dieseldrevet generator. Den lokale skolen ble gjenåpnet i 2001.

• BBC News - Palmerston: The island at the end of the earth (publisert/sendt 30. desember 2013) Besøkt 22. januar 2016

• Offisielt nettsted Besøkt 22. januar 2016