Palantírene (quenya: det som skuer i det fjerne), også kalt synesteinene, var i Tolkiens univers syv steiner av krystall som ble laget av noldoene i Eldamar tilbake i de to trærnes tidsalder (Gandalv spekulerer endog på om det kan ha vært Fëanor selv om smidde dem). Steinene ble gitt i gave til Amandil av Andúnië og ble brakt til Midgard av dúnedain da Númenor gikk under. Steinene hadde evnen til å vise bilder av fjerne ting, enten i rom eller tid, og kunne også brukes til å kommunisere med de andre steinene, noe som ble brukt til å holde rikene Gondor og Arnor samlet og forsvare dem.

De syv palantírene ble spredd utover nordariket og sørriket (Arnor og Gondor). Steinene var plassert i Orthanc (tårnet i Jarnagard), i Minas Anor (gammelt navn på Minas Tirith), Minas Ithil (gammelt navn på Minas Morgul), i Osgiliath, på Amon Sûl (Blåstertopp) og i Annúminas. Den syvende steinen var plassert i Elostirion, det høyeste av de tre tårnene på Tårnåsene, men denne skuet først og fremst mot havet.

I det tredje tideverv gikk steinene i nordariket tapt i krigen mot Angmar. I en borgerkrig falt steinen i Osgiliath i storfloden Anduin, og da Minas Ithil ble tatt av nazgûl ble det farlig å bruke de resterende steinene, fordi ingen var sikker på om Sauron hadde Ithil-steinen eller ikke. Denne steinen ble antageligvis ødelagt i Barad-dûrs fall. I det fjerde tidevervet kunne Kong Elessar (Aragorn) bare bruke Orthanc-steinen, fordi steinen i Minas Tirith ikke kunne brukes etter Denethors selvmord.