Pabása ng Pasyón (tagalog for «Lesning av lidelsen» (=lidelseshistorien), ofte omtalt bare som Pabása, er en katolsk devosjon utberedt på Filippinene og populær under Den stille uke. Den er en andaktsfull uavbrutt sang av Pasyón, et episk dikt fra tidlig 1500-tall som gjengir Jesu Kristi liv, lidelse, død og oppstandelse.^[1] Versene bygger på Bibelen og andakten gjennomføres hver Stille Uke der det er innarbeidet tradisjon.

Leserne er vanligvis grupper som vekselvis resiterer, synger, versene fra boken, kalt Pasyon, som andakt for oppfyllelse av en panatà (som kan være et løfte, et votivoffer eller en takksigelse).^[1] Den moderne Pabasa kan messes a cappella eller akkompagnert med musikkinstrumenter som gitar, trekkspill, piano, eller av et rondallaensemble.

Det er to dominerende måter på synge/resitere/messe på. Den første er med alternerende sang av to personer, eller to grupper. Den andre er annerledes er ved det at det veksles for hver eneste stanza.

Selv om det er Kristi lidelse, død og oppstandelse som er det sentrale i andakten, beskriver versene dessuten frelseshistorien med gjengivelser fra Det gamle testamente og fra Jesu liv fra fødsel og frem til inntoget i Jerusalem, og tar også opp tråden etter oppstandelsen med gjengivelse av etterfølgende bibelfortellinger og begivenheter fra tidlig kirkehistorie.

Før tradisjonen utviklet seg til det rituale som det har vært siden i det minste ut på 1900-tallet, dreide det seg om tidlige former introdusert av de spanske munkemisjonærer til de forskjellige folkegrupper på de filippinske øyer som andakt og kateketisk støtte og som fikk noe forskjellige nedslag og utforming fra område til område, fra folkegruppe til folkegruppe.^[2] Fra en periode som strekker seg fra 1500-tallet til den spanske kolonitidens avslutning i 1898, inkorporerte filippinerne de impulser de fikk fra de spanske presters liturgiske sang/messing med den eldgamle skikk å synge episke historier ved de store anledninger. Dermed er de varierende gamle lokale sangstiler gjenkjennelige, lik de stiler og teknikker som er kjennetegnende for de forskjellige landsdeler og grupper, som tagalogene, ilocanoene og Visayas' folkegrupper.^[3]

Lesingen eller syngingen av ritualet, som er mer utbredt i landlige områder, støttes gjerne av religiøse katolske organisasjoner. Pabasa utføres kontinuerlig natt og dag, og kan vare i tre dager til ende.^[4] Pabasa kan begynne på mandag i den stille uke (dagen etter Palmesøndag);^[4] den kan også begynne om ettermiddagen Skjærtorsdag.^[1] I sisnevnte tilfelle avsluttes den vanligvis om morgenen på Langfredag.^[1]

I Norge er det de kortere versjoner som fremføres innen de filippinske katolske miljøer. Siden 1980-tallet har det vært årviss tradisjon i lokalene til St Olav kirke i Oslo å fremføre pabasa fra Skjærtorsdag (etter messens avslutning) til før Langfredagens liturgi begynner i kirken.

• Listen to a recording of the Pasyón in 21 parts Arkivert 6. april 2011 hos Wayback Machine.