PET/CT
PET/CT er en kombinasjon av de to billeddiagnostiske teknologiene Positronemisjonstomografi og Computertomografi. Det er den fremste og mest avanserte billeddiagnostiske undersøkelsesmetoden som finnes i dag, og er et godt dokumentert og svært nyttig verktøy innenfor kreftområdet.
Teknologien er også vist seg nyttig innen hjertesykdommer, nevrologi (demensutredning –Alzheimer, epilepsi, bevegelsesforstyrrelser – Parkinson), psykiatri, nevroopsykologi, revmatologi og muskel-/skjelettskader (for eksempel innen idrettsmedisin).[1]
Situasjon og behov i Norge
Norge fikk den første PET/CT-skanneren i 2005, som siste land i Vest-Europa. Enkelte hevder derfor Norge er på etterskudd i forhold til mange andre land i utviklingen av PET/CT. Helse Sørøst mener behovet er dekket i sin region.[2]
Nasjonalt kunnskapssenteret for helsetjenesten konkluderte i rapport i 2009 at Norge vil ha et økt behov for PET/CT i 2020.[3] På bakgrunn av rapporten anbefalte Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten i desember 2009 at man i Norge tar sikte på en oppbygging av PET/CT.[4]
I Norge kan man foreta en PET/CT-undersøkelse på Oslo universitetssykehus (Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Ullevål), St. Olavs Hospital, Haukeland universitetssykehus, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Sykehuset Østfold, Sykehuset Innlandet (Elverum/Lillehammer), Sykehuset i Vestfold og hos Aleris Helse i Oslo.
Hvordan en PET/CT-skan foregår
En PET/CT-skan foregår ved at et radioaktivt sporstoff, kalt tracer, produseres i en syklotron. Dette stoffet forsvinner raskt og virker bare kort tid, og må derfor produseres ikke langt unna PET/CT-skanneren. Deretter blandes stoffet med glykose til fluorodeoxyglykose (FDG) og injiseres i kroppen til pasienten.
Kreftceller vokser fort og omsetter druesukker raskere enn normale celler. Kreftsvulster vil derfor ha et mye høyere opptak av FDG enn normalt vev. Etter at FDG er injisert, starter bildeopptaket der pasienten må ligge helt i ro. Strålingen fra de økte ansamlingene av FDG registreres av PET/CT-skanneren, som deretter gir bilder der det er mulig å detaljert måle fordelingen av sporstoffet i kroppen. Leger med erfaring i å tolke PET/CT-bilder vurderer deretter resultatene.
Det radioaktive stoffet vil raskt forsvinne etter undersøkelsen og innebærer ingen helserisiko for pasienten.
Hva en PET/CT-skan kan fortelle
PET kan gjennom det radioaktive stoffet studere kroppsfunksjoner og påvise endringer i biokjemiske prosesser som indikerer sykdom, før det oppstår anatomiske forandringer som kan oppdages ved CT- og MR-undersøkelser.
Innen kreftdiagnostikk gir PET-bildene et grovt oversiktskart over områder i kroppen hvor det kan være svulster. Når disse smeltes sammen med CT-bilder som viser anatomiske detaljer, er det mulig å se nøyaktig hvor kreftcellene befinner seg.
Mens undersøkelsesmetoder som MR, ultralyd og CT kan finne en kreftsvulst, kan en PET-skan også vise om svulsten er i live eller ikke, og skille mellom en godartet og ondartet svulst.[5]
Siemens AG og GE Healthcare er eksempler på produsenter av PET/CT-skannere.
Referanser
- ^ «Lægehåndboken: PET». Arkivert fra originalen 5. desember 2011.
- ^ «Aftenposten 30. august 2010 - PET-skanning: Fremtidens diagnostikk».
- ^ «Kunnskapssenterets rapport».[død lenke]
- ^ «Saken hos Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten».[død lenke]
- ^ «Hva er positron emisjons tomografi?». Arkivert fra originalen 27. november 2010. Besøkt 30. september 2010.
Eksterne lenker
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
