Otto Blehr
Født		3. aug. 1927[1] Asker
Død		2. mai 2024[1] (96 år) Stockholm
Beskjeftigelse		Etnolog
Akademisk grad		Magister
Utdannet ved		Universitetet i Oslo University of British Columbia (1953–1955)
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Statsstipendiat (1978–) Æresdoktor ved Stockholms universitet (1990)

Otto Blehr (1927–2024) var en norsk etnolog, folklorist, sosialantropolog og statsstipendiat.^[2][3]

Han studerte antropologi ved University of British Columbia 1953–1955, og tok magistergraden i folkelivsgransking (etnologi) ved Universitetet i Oslo i 1957. Han var forskningsstipendiat Norges almenvitenskapelige forskningsråd 1960–64, universitetsstipendiat ved Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Bergen 1965–1969, forsker i Hardangerviddaprosjektet for Tverrvitenskapelig Kulturforskning, Bergen 1970–1975, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsforskning ved Universitetet i Tromsø 1976 og 1978 og førstelektor ved Institutt for folkloristikk, Københavns Universitet 1977. Blehr var statsstipendiat mellom 1978 og 1997, ble utnevnt til æresdoktor ved Stockholms universitet i 1990, og er tildelt Deltagermedaljen.

• Sørkedalen i grevens tid: Anna og Iver Kjelsaas forteller til Otto Blehr. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 178, 2023.
• Elk hunting on crusted snow in the Stone Age. Fornvännen 117(3):208-211, 2022.
• Sumtangen, a medieval communal reindeer drive locality on Hardangervidda: reply to Svein Indrelid. Fornvännen 115(2):105-108, 2020.
• Sumtangen, a medieval communal reindeer (Rangifer tarandus) drive locality on the mountain plateau Hardangervidda in Norway, once more. Fornvännen 114(4):242-246, 2019.
• Why not leave intangible aspects of Fennoscandian Stone Age hunters' rock art alone? Rock Art Research 35(2):254-256, 2018.
• Elk Hunting in Northern Sweden during the Stone Age. Fornvännen 109(4):233-242, 2014.
• Styrtfangstanlegget i Gravskar på Hardangervidda. Villreinen 2014, s 61-64.
• Medieval Reindeer Drives at Sumtangen, Hardangervidda: Two Interpretations. Fornvännen 107(2):115-122, 2012.
• Fangstanlegget på Svoi, Hardangervidda. Viking LXXIV: 217-233, 2011.
• In defence of Anecdotal data. A case study from a caribou area in West Greenland. Rangifer 17(1):41-43, 1997. http://dx.doi.org/10.7557/2.17.1.385
• On the Need for Scientific Method in Archaeology: Nämforsen Reconsidered. Current Swedish Archaeology Vol. I, 1993.
• Some General Implications of the Use of Actor-based Models in the Study of Subsistance Patterns among the Traditional Netsilik and Copper Eskimos. In: Grønhaug et al. (Eds.) The Ecology of Choice and Symbol. Essays in Honour of Fredrik Barth. Alma Mater. Bergen 1991.
• Communal Hunting as a Prerequisite for Caribou (Wild Reindeer) as a Human Resource. In: Davis, L. B. and Reeves, B. O. K. (Eds.). Hunters of the Recent Past. (One World Archaeology:15.) Unwin Hyman. London 1990.
• The Need for Ethnographical Analogies in the Study of Prehistoric Caribou/Wild Reindeer Hunting: A Case Study from Sumtangen, Norway. In: Burenhult et al. (Eds.) Theoretical Approaches to Artefacts, Settlement and Society. Studies in Honour of Mats P. Malmer. British Archaeological Review, International Series 366, 1987.
• Finnemark og svedjebruk (Finnemark and swidden agriculture). In Røgeberg, B. (Ed.): Finnemarka. Drammen 1982.
• Folketro- og sagnforskning (Folkbelief and legend research). Universitetsforlaget. Bergen 1974.
• Social Drinking in the Faroe Islands: The Ritual Aspect of Token Prestations. Ethnos 39(1):53-62, 1974.
• Traditional Reindeer Hunting and Social Change in the Local Communities Surrounding Hardangervidda. Norwegian Archaeological Review 6(1):102-112, 1973.
• Action Groups in a Society with Bilateral Kinship: A Case Study from the Faroe Islands, Ethnology 2(3):269-275, 1963. (Also published in Spoehr, A. (Ed.): Maritime Adaptations. Essays on Contemporary Fishing Communities. Pittsburgh 1980.
• Sosiale implikasjoner av den tradisjonelle arbeidsorganisasjon i Sørkedalen (Social implication of the traditional work organization in Sørkedalen). Norveg VIII. 1961.