For øya i Møre og Romsdal se: Otrøya

Otterøy var en selvstendig kommune i Nord-Trøndelag fra 1. januar 1913 til 31. desember 1963.

Ved innføringen av formannskapslovene ble Fosnes herredskommune opprettet fra 1. januar 1838 og omfattet Otterøya og de nåværende kommunene Fosnes og Flatanger. Dette tilsvarte Fosnes prestegjeld med de tre sognene Vik, Fosnes og Halmøy. Fra 1871 ble Halmøy sogn skilt ut som Flatanger herred. Den nordligste delen av Otterøya tilhørte Fosnes sogn og deler av fastlandet sørvest for Namsenfjorden tilhørte Vik.^[1]

Folketallet i Vik sogn var på sitt høyeste ved århundreskiftet og omfattet 1816 personer ved folketellingen i 1900.^[2]

I 1891 ble det opprettet en nemnd for å forberede ytterligere oppdeling av herredet, også denne gangen etter sognegrensene, men uten resultat. I 1908 kom forslaget opp igjen. På den nordlige delen av Otterøya var det uenighet om man ville tilhøre Fosnes eller Vik, men herredsstyret vedtok å følge sognegrensene. Diskusjonen ble tatt opp igjen flere ganger, men uten at vedtaket ble endret. Det foreslåtte navnet Vik herred møtte motstand fra departementalt hold og Otterøy ble valgt. Delingen ble vedtatt av regjeringen 28. mars 1912.^[3]

Otterøy ble skilt ut som egen kommune 1. januar 1913. Ved folketellingen tre år tidligere hadde Vik sogn 1.631 innbyggere. Utover 1900-tallet lå folketallet stabilt rundt 1600.^[2]

Kommunen omfattet Otterøya sør for Tømmervikfjellet, den sørvestlige delen av øya Elvalandet, Hoddøya og den såkalte Sørsida på fastlandet langs Namsenfjorden.

1. januar 1964 opphørte Otterøy å eksistere som egen kommune. «Sørsida» ble slått sammen med Namdalseid, mens den nordlige delen av Otterøya ble skilt ut fra Fosnes og dannet sammen med resten av øya, Hoddøya, det meste av Elvalandet, Klinga, Namsos og Vemundvik den nye Namsos kommune.