Orienten, latin for «Østerlandene», er en geografisk gruppering av land i deler av Midtøsten og Asia. Nøyaktig hvilke land som menes med begrepet «orienten» varierer. Begrepet inkluderer vanligvis land som Tyrkia, Kypros, Syria, Libanon, Jordan, Israel, Iran, Irak, Egypt, Saudi-Arabia, Kuwait, Qatar, De forente arabiske emirater, Oman, Jemen, Aserbajdsjan, Turkmenistan, Afghanistan, Pakistan, India og deler av Russland. Betegnelsen var vanligere før.

En orientaler er en person fra Orienten, mens orientalsk er et adjektiv for det som angår eller kommer fra Orienten.

Orientalisme er studiet av og kunnskap om kulturene i Østen. Orientalisme brukes også om de vestlige kolonimaktenes stereotype forestillinger og framstillinger av Midtøsten, seinere også resten av Asia, som oppstod på 1800-tallet.

Begrepet orienten stammer fra de latinske ordene oriens og orientis som betyr «den oppgående (sol)» og er dannet av verbet oriri, «stige opp». Orienten betegner derfor stedet der sola står opp i øst, altså Østen. Den motsatte termen Oksidenten kommer fra det latinske occidens, som henviser til «vest» og ble tidligere brukt til å beskrive den vestlige verden, men brukes nå i liten grad.

Det beslektede verbet orientere betegnet opprinnelig å plassere noe, særlig en bygning, slik at den vendte mot øst. Seinere ble ordet brukt mer generelt om å bygge eller vende noe i en bestemt retning, og siden om å bestemme hvor man er, veilede og så videre.

• Orientalisme, Vestens kjennskap til Østens folk og dens kultur
• Oksidenten, Vesten
• Asia, Lilleasia, Midtøsten

• Oppslagsordet «Orient» i Ordbog over det danske sprog 1700-1950