Ordentlig storting er betegnelsen på Stortingets samla møtevirksomhet fra det høytidelig åpnes av kongen og til det erklærer sine forhandlinger som avslutta. De ordentlige storting nummereres løpende.

Det 1. ordentlige storting møttes i 1815. Den første tida var det stortingssamlinger bare hvert tredje år, slik at det 2. storting fant sted i 1818. Fra 1871 (det 20. storting) gikk en over til årlige møter. I flere perioder var et stortings møter innafor et og samme kalenderår, i andre perioder gikk møtene på høsten et år og så den påfølgende våren. Det siste har vært praksis i nyere tid, fra og med det 104. storting, som begynte høsten 1959. Et spesialtilfelle var det 89. storting, som blei åpna i 1940 og som fortsatte i 1945, inntil nytt stortingsvalg var avholdt denne høsten.

Høsten 2019 blei det 164. ordentlige storting åpna.

Prosedyren nå er at representantene trer sammen om høsten og konstituerer seg med blant annet valg av presidentskap. Kongen kommer så og foretar den høytidelige, seremonielle åpninga av Stortinget. Tidligere foretok kongen også høytidelig oppløsning av tinget ved slutten av vårsesjonen. Etter hvert ble det behov for å kunne ha møter også etter dette, og i 1990 ble Grunnloven endra slik at Stortinget sjøl avslutter sitt virke. Dette skjer gjerne ved et møte på høsten, kort tid før det neste storting konstitueres.

Når det tidligere ved enkelte høve var behov for møter i Stortinget etter den høytidelige oppløsninga, skjedde det ved at det blei innkalt overordentlige storting.

• «Nummerering av storting», på Stortingets nettsted; besøkt 12. mars 2020.
• «Høytidelig åpning av Stortinget», på Stortingets nettsted; besøkt 12. mars 2020.