Operasjon IRINI
| Operasjon IRINI | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
 | |||
| Land | Den europeiske union[1] | ||
| Etablert | 1. april 2020 | ||
| Sjef | Fabio Agostini[2] | ||
| Hovedkvarter | Roma[1] | ||
| Operativt oppdrag | |||
| Rolle | Opprettholde FNs våpenembargo mot Libya | ||
Operasjon IRINI (offisielt: Operation EUNAVFOR MED IRINI) er en militær operasjon i Middelhavet, igangsatt av EU for å gjennomføre FNs våpenembargo mot Libya, vedtatt i 2016. Operasjonen startet 1. april 2020 og var vedtatt å vare til 31. mars 2021. Operasjonen gjennomføres under den felles sikkerhets og forsvarspolitikk.[3][4][5]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Operasjonen ble igangsatt blant annet på bakgrunn av Berlinkonferansen om Libya i januar 2020. Under konferansen som kom istand etter invitasjon fra Tysklands forbundskansler Angela Merkel, møttes regjeringsmedlemmer fra Algerie, Kina, Egypt, Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Tyrkia, Republikken Kongo, De forente arabiske emirater, Storbritannia og USA, og representanter fra FN, Den afrikanske union, EU og Den arabiske liga.[4][6]
Formål
[rediger | rediger kilde]IRINI, som er gresk for fred, fikk som vedtatt hovedformål å gjennomføre FNs våpenembargo ved bruk av satellittutstyr, luftstyrker og maritime styrker, vedtatt i FNs sikkerhetsråds resolusjon 2292 (2016). Operasjonen skulle særlig være opptatt av å inspisere skip i åpen sjø ved Libyas kyst, og som kunne mistenkes å transportere våpen eller annet militært materiell til og fra Libya.[4]
Et sideformål for IRINI skulle være å overvåke og samle informasjon om illegal eksport fra Libya av olje og gass, foreta opplæring av den libyske kystvakt og marine og forebygge nettverk for menneskesmugling og trafficking, det siste særlig ved overvåkning fra luften.[4]
IRINI avløste den liknende EUNAVFOR MED operation SOPHIA, som varte fra 22. juni 2015 til 31. mars 2020.[4]
Begrensning
[rediger | rediger kilde]Ungarn og Østerrike hadde betenkeligheter med å akseptere operasjonen, da de ikke ønsket at de militære styrkene skulle komme i posisjoner der de måtte redde båtflyktninger. Det kom deretter til et kompromiss, som medførte at EU-flåten skulle operere vest for flyktningerutene.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b https://eeas.europa.eu/headquarters/headquarters-homepage/76896/eu-launches-operation-irini-enforce-libya-arms-embargo_en.
- ^ eeas.europa.eu[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Neue EU-Operation „Irini“ endgültig bestätigt – Start am 1. April». app.handelsblatt.com (tysk). Besøkt 3. april 2020.
- ^ a b c d e «EU launches Operation IRINI to enforce Libya arms embargo». EEAS - European External Action Service - European Commission (engelsk). Besøkt 3. april 2020.
- ^ «Erklæring fra den højtstående repræsentant, Josep Borrell, på Den Europæiske Unions vegne om situationen i Libyen». www.consilium.europa.eu (dansk). Besøkt 3. april 2020.
- ^ «The Berlin Conference on Libya». Startseite (tysk). Besøkt 4. april 2020.
- ^ tagesschau.de. «Neue EU-Mission "Irini": Einsatz fernab der Fluchtrouten». tagesschau.de (tysk). Besøkt 3. april 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
