Umayyademoskeen eller den store moskeen i Damaskus (arabisk navn: جامع بني أمية الكبير DIN: Ğāmʿ Banī Umayyah al-Kabīr), tidligere Døperen Johannes' basilika (gresk: Βασιλική του Αγίου Ιωάννη του Βαπτιστή; Vasilikí tou Agíou Ioánni tou Vaptistí) er en moské i den gamle delen av Damaskus (Dimašq).

Den er en av de eldste og største moskeene i verden, og blir regnet for å være islams fjerde helligste sted. Den var forbilde for moskeen i Córdoba (Spania), La Mezquita, reist etter den mauriske erobringen av al-Andalus.^[1]

Etter den arabiske erobringen av Damaskus i 634 ble moskeen bygd på stedet der det hadde vært en kristen basilika viet til Døperen Johannes (arabisk Yaḥyā) siden den romerske keiser Konstantin den stores tid.

Moskeen ble ferdigbygd i 715, under umayyadekalifen al-Walīd I som kjøpte kirken rundt år 710 og erstattet den med en moské.^[1]

Moskeen er basert på Bysantinsk arkitektur og bygget av Koptiske Kristne.

Moskeen har et kapell som det blir sagt fremdeles kan inneholde Johannes' hode. Det sies også at dette er stedet dit Jesus (arabisk: ʿĪsā) vil vende tilbake ved verdens ende.

Saladins grav befinner seg i en liten hage på utsiden av moskeens nordlige mur.

• (en) Umayyad Mosque – kategori av bilder, video eller lyd på Commons