Offentleglova
Type		Lov
Virkeområde		Norge
Vedtatt		19. mai 2006
I kraft		1. januar 2009
Formål		Offentlighet
Målform		nynorsk
Nettside		lovdata.no

Offentleglova (lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd) er en lov om innsynsrett i virksomheten som drives av forvaltningsorganer i Norge. Loven trådte i kraft den 1. januar 2009.^[1] Målformen i loven er nynorsk.

Forarbeidene til loven er NOU 2003: 30,^[2] Ot.prp. nr. 102 (2004–2005)^[3] og Ot.prp. nr. 9 (2005–2006)^[4]

Loven erstattet lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen,^[5] som trådte i kraft den 1. juli 1971.

Loven ble også styrket i 2004 av at offentlighetsprinsippet ble slått fast i grunnloven § 100 hvor det står: Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. og som var et helt nytt tillegg i Grunnloven.

Offentleglova gjelder i utgangspunktet alle forvaltningsorganer (§ 2) og etablerer en utstrakt plikt for forvaltningen til å gjøre sine dokumenter offentlig tilgjengelige (§ 3).

Loven deler – på samme måte som offentlighetsloven av 1970 – opplysninger i tre grupper: (1) opplysninger som skal unntas fra innsyn (pga. taushetsplikt),^{[trenger referanse]} (2) opplysninger som kan unntas fra innsyn og (3) opplysninger som ikke kan unntas fra innsyn. For gruppe 2 er det viktig å være oppmerksom på prinsippet om meroffentlighet (§ 11): Forvaltningen skal vurdere å gi helt eller delvis innsyn selv om opplysningene faller inn under en gruppe som det er adgang til å unnta fra innsyn.

Avslag på søknad om innsyn kan påklages til overordnet forvaltningsorgan (§ 32). Når saken er ferdigbehandlet i forvaltningen, kan man bringe inn et eventuelt endelig avslag for Sivilombudsmannen.^[6]

Offentleglova viderefører stort sett den gamle loven. Endringene går i hovedtrekk ut på å utvide rettighetene, tilpasse loven til praksis, fjerne uklarheter og unøyaktigheter og tilpasse loven til regelverket innen EU og EØS.

• Loven gjennomfører viderebruksdirektivet for offentlig informasjon. Det kommer bl.a. til syne i formålsbestemmelsen (§ 1), forbudet mot usaklig diskriminering (§ 6), rett til gjenbruk til ethvert formål (§ 7), regler om prising (§ 8) og rett til elektronisk kopi (§ 30).
• Kongen kan i forskrift pålegge forvaltningen å legge ut postjournalar på Internett (§ 10)
• Loven gir en viss rett til innsyn i databaser (§ 9)^[7]
• Loven gir rett til elektronisk kopi av dokumentet, retten gjelder som hovedregel alle eksisterende formater, som PDF og tekstbehandlingsformat (§ 30)
• I en del tilfeller vil loven gjelde for private selskaper (rettssubjekter) (§ 2)
• Begrepet saksdokument defineres, og avgrenses mot mangfoldiggjort materiale som tidsskrifter, aviser og lignende (§ 4)
• Mulighetene til å unnta organinterne dokumenter og hele dokumentet fra innsyn reduseres (§§ 11, 12, 14)
• Det skal stå i stillingsutlysninger at selv om søkeren ber om å skjermes fra søkerlista kan opplysninger om søkeren offentliggjøres (§ 25)

Høsten 2014 sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut på høring et forslag til endringer i offentleglova^[8].

De viktigste elementene med i offentlighetsloven av 1970 var at

• I utgangspunktet er alle dokumenter i forvaltningen offentlig tilgjengelige (§ 1)
• «Enhver» kan be om innsyn, dvs. uavhengig av kjønn, rase, statsborgerskap, adresse osv. Man trenger ikke identifisere seg (§ 2)
• Opplysninger som er taushetsbelagte kan aldri offentliggjøres (§ 5a)
• Selv om opplysninger eller dokumenter tidligere har vært unntatt fra innsyn, skal en innsynsforespørsel alltid vurdere forholdene på ny (§ 7)
• Innsynsforespørsler skal besvares uten ugrunnet opphold (§ 9), noe som vanligvis defineres til å være maksimalt tre arbeidsdager

Omkring 120 land har prinsippet om offentlighet i sitt lovverk. I 1766 innførte Sverige trykkefrihetslov som stadfestet offentlighet (Offentlighetsprincipen) dette regnes av mange som den første moderne offentlighetslov. I engelsktalende land omtales offentlighetslover som Freedom of information acts eller uformelt som sunshine acts. Danmark har Offentlighedsloven.

• Else Marie Moe Offentlighetsloven i all enkelhet : en håndbok for vurdering av dokumentinnsyn Kommuneforlaget 2015 ISBN 9788244622073
• Arne Jensen, Finn Sjue Innsyn : slik kikker du byråkrater og politikere i kortene IJ-forlaget 2.utg 2012 ISBN 9788271473648
• Kristian Brandt, Jon Sverdrup Efjestad, Hanne Harlem, Camilla Selman Offentleglova - Lovkommentar Universitetsforlaget 2018 ISBN 9788215026923

• Offentlighetsloven 1970 (opphevet)
• Offentleglova 2006 (gjeldende)
• Viderebruksdirektivet, Direktiv 2003/98/EF om viderebruk av offentlig informasjon]
• Rettleiar til offentleglova, Justisdepartementet 2010
• Oxford research Innsyn i forvaltningen – Kompetanse, etterspørsel og makt evaluering av offentleglova på oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet (ufført 2015-2016)