Nyekspresjonisme
Nyekspresjonismen var en dominerende retning innen billedkunsten fra slutten av 1970-tallet og frem til midten av 1980-tallet. Den oppsto som en reaksjon mot 1960- og 70-tallets konseptuelle og minimalistiske kunst, og kjennetegnes av en heftig og voldsom bruk av virkemidler: rennende maling, kraftige penselstrøk og en sterk, nærmest banal fargeskala. Nyekspresjonistene gjeninnførte fremstillinger av emosjonelle tilstander, subjektive erfaringer og gjenkjennelige objekter i kunsten, så som menneskefiguren eller stillebenet, om enn i en abstrahert form. De nyekspresjonistiske kunstnerne fant inspirasjon i europeisk ekspresjonisme og kunstnere som Emil Nolde og Edvard Munch, såvel som i afrikansk, såkalt «primitiv» kunst.
Sentrale kunstnere
[rediger | rediger kilde]- Georg Baselitz
- Jean-Michel Basquiat
- Julian Schnabel
- Francesco Clemente
- Anselm Kiefer
- David Salle
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artmovements Arkivert 26. april 2006 hos Wayback Machine.
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
Cover photo is available under {{::mainImage.info.license.name || 'Unknown'}} license.
Cover photo is available under {{::mainImage.info.license.name || 'Unknown'}} license.
Credit:
(see original file).
