Sport i Norge
Idrett fra norrøn opprinnelse der "id" betyr virksomhet eller aktivitet, og "drott" betyr kraft, utholdenhet. Opprinnelig viste "idrott" til all form for høyt ansett dyktighet, senere ble kroppslig utfoldelse og fysisk prestasjon mer sentralt. Stortingsmelding 41 (1992) formulerte at "Idrett har med kroppsutfoldelse å gjøre". Det sentrale i idrett er egeninnsatsen og kontroll på egen kropp. Til forskjell fra Sport, hvor et hjelpemiddel er en grunnleggende forutsetning. Eksempler er seilsport, motorsport og hestesport. Skillet mellom idrett og sport blir stadig mindre og i daglig språk brukes begrepene om hverandre.
Idrett er en del av Norges kulturelle mangfold.
Det skilles mellom organisert idrett og uorganisert idrett.
Idrettsavdelingen i Kultur- og kirkedepartementet er statens myndighet innen sportslige spørsmål. Dette omfatter generelle idrettspolitiske og anleggspolitiske spørsmål, spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, tilskudd til lokale lag og foreninger, tilskudd til tiltak for grupper med spesielle behov, internasjonalt idrettsarbeid, antidoping, samt forsknings- og utviklingsarbeid.
Som i mange andre europeiske land er fotball den mest populære sporten.[1] I tillegg er ski- og vintersport populært, og norske toppidrettsutøvere har tradisjonelt hevdet seg internasjonalt i disse idrettene. Populære vintersporter er langrenn, skøyter, skihopping, skiskyting og alpine grener.
Kjente idrettsutøvere er blant andre Erling Braut Haaland, Martin Ødegaard, Oscar Mathisen, John Arne Riise, Ole Gunnar Solskjær, Sonja Henie, Grete Waitz, Bjørn Dæhlie, Ole Einar Bjørndalen, Cato Zahl Pedersen, Petter Northug, Kjetil André Aamodt, Jon Rønningen, Andreas Thorkildsen, Petter Solberg, Johann Olav Koss, Marit Bjørgen, Kari Traa, Sigurd Pettersen, Vebjørn Rodal, Karsten Warholm og Jakob Ingebrigtsen.
Nettstedet Greatest Sporting Nation rangerer årlig verdens land ut ifra sportslige resultater, både samlet sett og beregnet pr innbygger (Per Capita Cup). Norge kom der på førsteplass i 2010 og 2011, og igjen fra 2017 til 2020.[2] Mye av årsaken til dette tillegges den satsingen Norge gjorde etter sommer- og vinter-OL i 1984, der Norges medaljefangst ble beskjeden. Norges idrettsforbund og Norges olympiske komité etablerte i 1985 «Prosjekt 88», for å bedre resultatene frem mot sommer-OL 1988, og et av tiltakene var etableringen av Olympiatoppen i 1988. Olympiatoppen har til hensikt å etablere samarbeid på tvers av de ulike idrettsmiljøene, og å gi økonomisk støtte til utøvere.[3][4]
Organisert idrett
Den organiserte idretten er underlagt Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) og de ulike særforbundene. Den er oftest konkurransepreget, og kalles "konkurranseidrett". Konkurranseidrett skilles i toppidrett og breddeidrett.
- Toppidrett refererer til en måte å forholde seg til egenutvikling på et topp nasjonalt, eller internasjonalt nivå, eller med et topp nivå som målsetning.
- Breddeidrett refererer til et ønske om å praktisk mestre flere eller mange idretter, og å tilegne seg kunnskap om disse.
Uorganisert idrett
Den uorganiserte idretten finner vi gjerne i blant annet treningsstudio, klatrevegg, sykkelbaner, surfing, skating. Deler av den uorganiserte idretten vokser raskt og har blitt lønnsom for privat næringsliv. Andre deler av den uorganiserte idretten må finansieres av kommuners idretts- og kulturetater gjennom spesielle anlegg. Mange ulike typer "turgrupper" og "turlag" kommer også inn under den uorganiserte idretten.
Idrettens verdi
Det skilles mellom idrettens egenverdi og idrettenes nytteverdi
Idrettens egenverdi refererer til individets glede av å være i bevegelse. "Homo ludens", det lekende mennesket bør ha rom for utfoldelse uten å forsvare det som samfunnsnyttig.
Idrettens nytteverdi refererer til samfunnsnytten av at mennesker driver idrett.
Referanser
- ^ «Football Fever in Norway – Norwegians Worldwide». web.archive.org. 24. juni 2013. Archived from the original on 24. juni 2013. Besøkt 26. februar 2022.
- ^ Greatest Sporting Nation – Per Capita Cup 2020, besøkt 16. desember 2021.
- ^ Greatest Sporting Nation – Why do Norway continue to top Per Capita rankings?, besøkt 8. august 2017.
- ^ Olympiatoppen – Historikk, besøkt 8. august 2017.
Se også
Litteratur
- Nasjonalatlas for Norge. Hønefoss: Norges geografiske oppmåling. 1997. ISBN 8290408277. [Digital utgave / Tilgang for norske IP-adresser ved Nasjonalbiblioteket.]
Eksterne lenker
- Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité
- Fra løkka til organisert idrett, artikkel hos Norgeshistorie.no
- Fra amatøridrett til pengemaskin, artikkel hos Norgeshistorie.no
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
