Norsk etnologisk gransking (NEG) ble stiftet i 1946, og er i dag en seksjon ved Norsk Folkemuseum. Det er et kulturhistorisk arkiv som driver innsamling og bearbeiding av folks egne opplysninger om hverdagsliv og fest, i fortid og nåtid, gjennom utsending av spørrelister. Spørrelistene har blitt sendt til faste meddelere, og andre der temaet tilsier det, og tallet på meddelere har variert fra 63 til 1100^[1].

NEG sprang ut fra miljøer ved Norsk folkemuseum, med Marta Hoffman som drivende kraft, og etter inspirasjon og mønster fra tilsvarende institusjoner i andre nordiske land^[2].

Hoffmann ble ansatt som den første lederen for NEG, men gikk snart tilbake til stillingen sin som konservator ved Norsk Folkemuseum, og ble erstattet av Hilmar Stigum. I tillegg arbeidet Lily Weiser-Aall, Andreas Ropeid og Rigmor Frimannslund Holmsen i NEG den første tiden. I 1974 ble institusjonen fysisk flyttet til lokaler i Sjøfartsmuseet og samlokalisert med Institutt for folkelivsgransking ved Universitetet i Oslo, og i 1987 ble den en egen stiftelse.

De første spørrelistene tok for seg eldre tradisjon knyttet til materiell kultur – eksempler på temaer er Ard og plog og Bordskikk til hverdags. Meddelerne ble oppfordret til å fortelle både om egne erfaringer og om hvordan skikken var i deres miljø eller bygdelag - de skrev altså som representanter for et område. Med tida fikk spørrelistene et mer personlig preg, og de tok heller ikke bare tak i livet i eldre bondesamfunn, men også urbane og samtidige forhold. Eksempler er NEG-spørreliste 174 om russeklær fra 1997, eller undersøkelsen om minnemarkeringene etter 22.juli som ble foretatt i 2011.

De fleste spørrelistene har blitt sendt ut og besvart per papir og post, men fra 2012 har NEG også arbeidet med digitale spørreundersøkelser. Arkivet har også andre materialgrupper enn spørrelistesvarene, blant annet en stor dagboksamling, En dag i Norge, med ca. 17 000 dagbøker fra 26. april 1995.

2. desember 2014 ble spørrelistesvarene til Norsk etnologisk gransking innskrevet i Norges dokumentarv, som er en gren av det internasjonale UNESCO-programmet Memory of the World.^[3].

• Grønstad, Line (2013): Norsk Etnologisk Gransking. I Anne Eriksen og Bjarne Rogan: Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie. Oslo, Novus forlag
• Moestue, Anne m.fl. (1996): Spørre og grave i 50 år. Norsk etnologisk granskings 50-års jubileum, 1996. Oslo. ISBN 82-91161-12-7
• Rosander, Göran 1989: "Jakten på virkeligheten. NEG mot år 2000", i: Norsk folkeminnesamling 75 år. Årsberetning Institutt for folkeminnevitenskap

• Norsk etnologisk granskings hjemmesider Arkivert 15. september 2015 hos Wayback Machine.
• (no) Arkiv etter Norsk etnologisk gransking på Arkivportalen
• Store norske leksikon