Norsk Retstidende var en juridisk publikasjon som frem til og med 2015 ble utgitt av Den Norske Advokatforening og inneholdt de aller fleste dommer fra Norges Høyesterett og Høyesteretts ankeutvalg.

Norsk Retstidende – med undertittelen «redigeret af Advokaterne ved Norges Høiesteret» – kom for første gang ut i 1836. Tidsskriftet ble redigert av de faste advokater ved Høyesterett til og med 1843-årgangen. Senere fikk det andre undertitler og ble redigert av forskjellige høyesterettsdommere. Fra og med 1870 ble det slått sammen med Ugeblad for Lovkyndighed som Den norske Sagførerforening hadde utgitt siden 1861, og fra den tid fikk Retstidende underittelen «Ugeblad fot Lovkyndighed, Statistik og Statsøkonomi». Denne undertittel ble beholdt frem til og med 1908-årgangen. Tidsskriftet inneholdt først og fremst de viktigste dommer fra Høyesterett, men også juridiske artikler og eksamensoppgaver og karakterer ved juridisk embetseksamen. Dets styrke helt fra den gang var at det ikke bare inneholdt et referat av Høyesteretts avgjørelser, men også et redaksjonelt konsentrat av avgjørelsene. Det ble også laget årsregistre der disse konsentratene var kategorisert slik at brukerne fort kunne skaffe seg en oversikt over avgjørelser på bestemte rettsområder, og hvert femte år ble årsregistrene slått sammen til ett register og utgitt som egen bok.

Helt frem til og med 1908 var Retstidende satt med gotisk skrift og kan derfor være vanskelig å lese for mange idag. Fra og med 1. januar 1908 overtok Den norske Advokat- og Sagførerforening utgivelsen og året etter ble undertittelen tatt bort samtidig som man gikk bort fra det gotiske skriftbilde. Men navnet er ikke endret – det skrives fortsatt med 1800-tallets rettskrivning og tittelbladet har gotisk skrift.

Utover 1900-tallet hadde Retstidende mange juridiske artikler i tillegg til rettsavgjørelser og i perioder har det også vært publisert lagmannsrettsdommer (særlig i landssvikssaker etter krigen) og viktige voldgiftsdommer (for eksempel den kjente Vedbolag-dommen i Rt. 1951 side 371).

Fra 1970-tallet var tidsskriftet en rendyrket domssamling uten artikler eller eksamenskarakterer. I Retstidende fant man de aller fleste dommer og kjennelser fra Høyesterett og Høyesteretts ankeutvalg. Retstidende kom ut med mellom 25 og 30 hefter i året og hadde et omfang på mellom 1500 og 2000 trykksider pr. årgang. Opp gjennom årene er det en rekke advokater som har vært tidsskriftets redaktør, men fra 2001 var det tidligere fakultetsbibliotekar ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo Pål A. Bertnes og fra 2012 tidligere førstelagmann Nils Erik Lie var tidsskriftet siste redaktør. Selv om Lovdata nå har overtatt Retstidendes rolle som kilde for avgjørelser fra Høyesterett, ble henvisning til års- og sidetall i Retstidende fortsatt brukt for å identifisere en avgjørelse, for eksempel «jf. Rt. 1975 s. 220». Med dette menes at dommen er publisert i 1975-årgangen på side 220. Mange dommer har i praksis også fått et «kallenavn» og ikke sjelden settes dette i parentes etter henvisningen til Retstidende, for eksempel «jf. Rt. 1975 s. 220 (husmordommen)». Slike kallenavn er uoffisielle og de finnes ikke i Retstidende, men de gjør det lettere for jurister å huske dommen.

Når Retstidende ikke publiseres lenger, må høyesterettsavgjørelser identifiseres slik Lovdata gjør: HR-2016-389-A viser f.eks. til en dom som er avsagt i en av Høyesteretts avdelinger (referansen er til dommen om stortingspensjon der Carl Ivar Hagen var saksøker). Brukes bokstaven U vises til det en avgjørelse i Ankeutvalget og bokstavene S eller P betyr at dommen er avsagt i henholdsvis storkammer eller plenum.

• Rt. 1908 side 1