Norsk Folkeminnesamling (NFS) ble opprettet ved Universitetet i Kristiania i 1914 som et nasjonalarkiv for folkeminner.

Ved professor Moltke Moes død i 1913 var samlingene etter Asbjørnsen og Moe, Sophus Bugge, M.B. Landstad, hans egne innsamlingsarbeider og manuskriptbøker etter en rekke andre samlere testamentert til Staten under den forutsetning at det ble opprettet et offentlig arkiv.

Inntil arkivet i 1962 ble flyttet til det nybygde Blindern, holdt folkeminnesamlingen til i Universitetsbiblioteket på Drammensveien (nå: Nasjonalbiblioteket i Oslo). Rett innenfor dørene lå værelset som folkloristene på grunn av trange lokaler og stor takhøyde kalte «Trollebotn». Knut Liestøl fikk professoratet, mens Reidar Th. Christiansen ble arkivar for samlingen. Christiansen overtok profesoratet etter Liestøl i 1953. Ved den nye studieordningen i 1956, da Svale Solheim overtok professoratet, ble det mulig også å avlegge grunnfageksamen i «folkeminnevitskap», noe senere også mellomfag. Imidlertid hadde tre kandidater blitt veiledet frem til magistergraden i folkloristikk, nemlig Kjell Bondevik i 1927, Brynjulf Alver våren 1951 og Ronald Grambo høsten 1951.

Fire nordmenn hadde til da tatt dr. philos.-graden i folkloristikk:

• Knut Liestøl: Norske trollvisor og norrøne sogor. Olaf Norlis Forlag. Kristiania 1915.
• Reidar Th. Christiansen: Die finnischen und nordischen Varianten des zweiten Merseburgerspruches. Eine vergleichende Studie. (FF. Comunications No. 18) Hamnia 1914.
• Svale Solheim: Nemningsfordomar ved fiske. Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. Oslo 1940
• Olav Bø: Heilag-Olav i norsk folketradisjon. Det Norske Samlaget. Oslo 1955.

Disse fire etterfulgte hverandre som professorer i faget, mens Brynjulf Alver skulle bli professor ved Etno-folkloristisk institutt i Bergen, og Ronald Grambo ble førstelektor i Oslo. Fra nå av var folkloristikken ved Universitetet i Oslo ivaretatt gjennom en kombinasjon av nasjonalarkiv og institutt for innsamling, katalogisering, forskning og undervisning. Legger en til den frivillige organisasjonen Norsk Folkeminnelag, med boklageret i instituttets magasin, var også formidling og tilgjengeliggjøring av arkivaliene ivaretatt.

Norges dokumentarv

I 2012 ble de opprinnelige delene av Norsk Folkeminnesamling (ca. 1830–ca. 1904) innlemmet i Norges dokumentarv, et register over de viktigste dokumentene i norsk historie. Registeret er en nasjonal utgave av UNESCOs Verdensminne-program (Memory of the World), som skal bidra til å verne og tilgjengeliggjøre verdens dokumentarv, og fremstå som menneskehetens kollektive hukommelse.

• Inger M. Boberg: Folkemindeforskningens historie. Einar Munksgaards Forlag. København 1953.
• Olav Bø: "Norsk Folkeminnesamling og Institutt for folkeminnevitskap" (s. 16-18). Tidsskrift for Folkekultur nr. 1-1979 (vol. 3)
• Reidar Th. Christiansen: Veiledning ved indsamling av folkeminder. Kristiania 1917.
• Reidar Th. Christiansen: Norske Eventyr. En systematisk fortegnelse efter trykte og utrykte kilder. Norske Folkeminder nr. 1. Oslo 1921.
• Reidar Th. Christiansen: Norske Folkeminne. En veiledning for samlere og interesserte. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 12. Oslo 1925.
• Reidar Th. Christiansen: Folkeminne og Folkeminneforskning. Tiltredelsesforelesning. Olaf Norlis Forlag. Oslo 1953.
• Reidar Th. Christiansen: The Migratory Legends. A Proposed List of Types with a Systematic Catalogue of the Norwegian Variants. FF Communications N:o 175. Helsinki 1958.
• Torleiv Hannaas: "Bergens Museums folkeminnesamling". Serprent or Bergen Museum 1925. Bergen 1925.
• Tradisjonsinnsamling på 1800-talet. Norsk Folkeminnelags skrifter 92. Universitetsforlaget. Oslo 1964.
• Eirik Kristoffersen, Kampen om folkeminnesamlingen: Da folkeminnene ble et forskningsfelt og "folket" krevde dem tilbake, Scandianvian Academic Press, Oslo 2017. ISBN 9788230402054

• Norsk folkeminnesamlings nettsted