Norges institusjon for menneskerettigheter
NIM
Type		Nasjonal institusjon for menneskerettigheter
Virkeområde		Norge
Etablert		22. mai 2015
Org.nummer		914781175
Direktør		Adele Matheson Mestad[1]
Hovedkontor		Oslo
Underlagt		Stortinget
Fokus		Menneskerettigheter
Ansatte		20[2]
Nettsted		www.nhri.no (nb) www.nhri.no (se) www.nhri.no (en)
Norges institusjon for menneskerettigheter 59°54′42″N 10°44′24″Ø

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) er en norsk statlig institusjon som ble vedtatt opprettet av Stortinget gjennom en særlov i mai 2015. Den er internasjonalt akseptert som nasjonal institusjon for menneskerettigheter i Norge.^[3] Institusjonen har som hovedoppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Norges Grunnlov, menneskerettsloven og øvrig lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig.

Dette gjør institusjonen først og fremst ved å gi råd til offentlige myndigheter om gjennomføringen av Norges menneskeretts­forpliktelser, å bygge bro mellom ulike menneskeretts­aktører og å overvåke menneskeretts­situasjonen i Norge.

Institusjonen behandler ikke enkeltsaker om krenkelser av menneskerettighetene.^[4]

NIM er tilsluttet Den globale alliansen for nasjonale institusjoner for menneskerettigheter (GANHRI),^[5] og ble i juni 2017 akkreditert med såkalt A-status. Akkrediteringen innebærer blant annet at institusjonen har møte- og talerett i en rekke FN-møter og prosesser på menneskerettsområdet.

Bakgrunnen

I 1991 la en internasjonal arbeidsgruppe frem de såkalte Paris-prinsippene, som anbefaler hva en nasjonal institusjon bør jobbe med, hvordan den bør jobbe og hvordan den bør sikres uavhengighet fra statsmaktene. Prinsippene ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1993. Siden den gang har Paris-prinsippene vært et autoritativt grunnlagsdokument for de nasjonale institusjonene, og vurderingen av de enkelte institusjonenes status i GANHRI-systemet vurderes ut ifra hvilken grad de arbeider i tråd med prinsippene. En institusjon kan akkrediteres med A-status, som betyr at institusjonen fullt ut overholder prinsippene, B-status, som betyr at institusjonen ikke fullt ut overholder prinsippene, eller C-status, som betyr at institusjonen ikke overholder prinsippene.^[6]

Tidligere var NIM tilknyttet Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) ved Universitetet i Oslo. Institusjonen fikk A-status i 2006, men ble nedgradert til B-status i 2011. I en konsulentrapport utarbeidet på forespørsel fra Utenriksdepartementet i 2010 ble det pekt på at SMRs manglende resultater skyldtes organiseringen av institusjonsarbeidet ved senteret, svakheter ved senterets hjemmelsgrunnlag, størrelsen på bevilgningen og prinsipielle vanskeligheter med å forene rollene som nasjonal institusjon og å være en del av Universitetet i Oslo.^[7]

I 2014 vedtok Stortinget å opprette en ny nasjonal institusjon for menneskerettigheter, og satte deretter ned en arbeidsgruppe. Institusjonen ble opprettet i medhold av NIM-loven 22. mai 2015. Cecilie Østensen Berglund ble valgt som styreleder, og ble etterfulgt i desember 2016 av Åsne Julsrud. Petter Fredrik Wille ble oppnevnt som NIMs første direktør i november 2015. Wille fratrådte i 2018 og ble etterfulgt av Adele Matheson Mestad, som ble konstituert som fungerende direktør fra 1. oktober 2018 og formelt fikk stillingen i mars 2019.^[8] Institusjonen har også et rådgivende utvalg som skal bidra med informasjon, råd og innspill til institusjonens arbeid.

Fra januar 2017 ble Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter innlemmet som en del av Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. Institusjonen består dermed av to kontorer – et i Kautokeino og et i Oslo.

Oppgaver

Nasjonal institusjons oppgaver er fastlagt i NIM-loven.^[9] I tillegg har Stortinget vedtatt en instruks for virksomheten til institusjonen.^[10]

Ifølge NIM-loven § 3 skal Nasjonal institusjon bidra til å styrke gjennomføringen av menneskerettighetene, særlig ved å:

1. overvåke og rapportere om menneskerettighetenes stilling i Norge, herunder legge frem anbefalinger for å sikre at Norges menneskerettslige forpliktelser oppfylles
2. rådgi Stortinget, regjeringen, Sametinget og andre offentlige organer og private aktører om gjennomføringen av menneskerettighetene
3. informere om menneskerettighetene, herunder veilede enkeltpersoner om nasjonale og internasjonale klageordninger
4. fremme opplæring, utdanning og forskning på menneskerettighetene
5. legge til rette for samarbeid med relevante offentlige organer og andre aktører som arbeider med menneskerettighetene
6. delta i internasjonalt samarbeid for å fremme og beskytte menneskerettighetene

Nasjonal institusjon skal ikke prøve enkeltsaker om krenkelse av menneskerettigheter. Slike saker må man heller ta til klageorganer i forvaltningen, ombudsordninger, domstolene eller eventuelt internasjonale menneskerettsorganer.

Institusjonen legger årlig frem en melding til Stortinget om institusjonens virksomhet og utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge^[11]. NIM har så langt lagt frem fire årsmeldinger til Stortinget.^[12] I tillegg har institusjonen utgitt flere temarapporter om ulike menneskerettslige problemstillinger, blant annet om personvern, omsorg for enslige mindreårige asylsøkere, sjøsamenes rett til sjøfiske, vold og overgrep i samiske samfunn, menneskerettslige rammer for domstolenes uavhengighet og eldres menneskerettigheter.^[13]

En annen sentral oppgave for NIM er internasjonal rapportering til ulike organer innenfor FN, som CRPD, CERD, HRC og CAT^[14].

NIM behandler ikke enkeltklager. I Norge kan man i stedet klage til kommunen, Fylkesmannen eller en nemnd, i tillegg til at det finnes ulike ombudsordninger å henvende seg til, som Sivilombudsmannen, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Pasient- og brukerombudet.

Direktører

• 2019–: Adele Matheson Mestad
• 2015–2018: Petter Wille

Referanser

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• Paris-prinsippene Arkivert 1. august 2017 hos Wayback Machine.