Nord-Norges Åndssvakehjem var en sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede som var i drift fra 1954 til 1991. Institusjonen ga pleie, vern og opplæring til mennesker med psykisk utviklingshemming.

Institusjonen var organisert som en egen stiftelse, den samme stiftelsen som i dag heter Nord-Norges Diakonistiftelse. Sentralinstitusjonen var Trastad Gård i Kvæfjord, men den samme stiftelsen drev også blant annet Vensmoen hjem for åndssvake i Saltdal og Straumfjordheimen i Nordreisa.

Det var Margarethe Wiig som fikk ideen om å opprette hjemmet, fordi hun så behovet da hun fulgte en pasient fra Sortland til Klæbu Pleiehjem i 1937. Hennes engasjement fikk Hålogaland bispedømmeråd til å nedsette en komite med oppgave å legge til rette for opprettelsen av en slik institusjon for hele Nord-Norge. Komiteen begynte sitt arbeid i 1949, og fikk kjøpt gården Trastad til formålet. Den første paviljongen, som pasientbolighusene ble kalt, ble åpnet i 1954, samme år som stiftelsen ble formelt etablert.

Fra åpningen, da paviljong 1 hadde plass til 30 pasienter, ble institusjonen stadig utvidet, ofte finansiert av innsamlingsaksjoner. På det meste var det 375 pasienter på Trastad.

Institusjonen ble lagt ned i 1991 som følge av HVPU-reformen, som ga ansvaret for omsorg og utdanning for psykisk utviklingshemmede til hjemkommunene.

• Nord-Norges Diakonistiftelse (NND)
• Festskrift for NND. Stiftelsens historie^{[død lenke]}
• Sørensen, Beate Katrine: «En neve ull» – Nord-Norges Åndssvakehjem, historien om hvordan og hvorfor Trastad Gård ble til^{[død lenke]}. Masteravhandling i diakoni, Det teologiske menighetsfakultet, 2010.
• Trastad Samlinger – museum med historien om institusjonen