New Zealands politiske system er et konstitusjonelt monarki med en parlamentarisk styreform. Det grunnleggende systemet er basert på det britiske, selv om det er foretatt betydelige modifikasjoner. Charles III av Storbritannia er statsoverhode, men oppgavene som statsoverhode ivaretas til daglig av en generalguvernør. Den praktiske politikken utøves av en statsminister og en regjering, som utgår fra et folkevalgt parlament.

New Zealand har ingen formell skriftlig grunnlov. I stedet har man en samling dokumenter, inklusive enkelte lover fra det britiske og newzealandske parlament, Waitangitraktaten fra 1840, og en allmenn enighet om politiske prosedyrer kalt constitutional conventions. I 1986 ble flere områder ofte forbundet med en grunnlov vedtatt i en lov kalt Constitution Act 1986. Fra tid til annen har det vært reist forslag om å skape en formell grunnlov, men så langt har det ikke blitt noe av.

New Zealands statsoverhode er Kongen av New Zealand. For tiden er dette King Charles III. Landets monarki har vært atskilt fra det britiske siden 1953, da en lov kalt New Zealand Royal Titles Act of 1953 ble vedtatt. Alle handlinger fra dronningens side på New Zealand blir gjort under navnet Dronning av New Zealand, ikke Dronning av Storbritannia. Til daglig blir de monarkiske funksjoner ivaretatt av generalguvernøren (The Governor-General of New Zealand). For tiden er Jerry Mateparae generalguvernør. Generalguvernøren blir oppnevnt av dronningen etter anbefaling av New Zealands statsminister.

Det har tidvis vært forslag om å avskaffe monarkiet og erstatte dette med en republikk. I motsetning til sin nabo Australia har ikke New Zealand avholdt en folkeavstemning over spørsmålet.

Maorifolket har et parallelt kongehus, med representasjonsoppgaver i politiske og kulturelle sammenhenger.

Den newzealandske regjeringen kalles kabinettet. Dette har utøvende makt og er ansvarlige overfor parlament. Statsministeren, som er leder for det politiske partiet eller koalisjonen av partier som har majoriteten av seter i parlamentet House of Representatives, er leder for kabinettet. Alle kabinettministre må være medlemmer av parlamentet, Member of Parliament (forkortet MP), og har et kollektivt ansvar overfor det.

New Zealand har et parlamentarisk organ, det 120 seters House of Representatives. Parlamentet velges for en periode på tre år. Den sittende regjering kan utskrive nyvalg når den måtte ønske innen treårsperioden er over.

Siden 1996 har landet hatt et valgsystem som i hovedsak er basert på proporsjonal representasjon, men som kalles mixed member proportional system (MMP), fordi representantene enten er valgt som representant fra en partiliste i en valgkrets med flere mandater eller direkte ved flertallsvalg i enmannskretser.

Maoriene har en del egne seter i nasjonalforsamlingen. Bare maorier kan stille til valg og avlegge stemme i disse valgkretsene, men kan også i stedet stille til valg og avlegge stemme i ordinære valgkretser. Flere maorier er innvalgt i parlamentet på ordinær måte.

Stemmerettsalderen på New Zealand er 18 år. Kvinner fikk stemmerett i 1893. New Zealand var det første land i verden som innførte kvinnelig stemmerett.

Det siste valget på New Zealand fant sted 8. november 2008.