New journalism er et begrep som brukes om særlig gravende journalistikk hvor forfatteren er primærkilden for informasjon. Begrepet ble samlet med dets nåværende mening av Tom Wolfe i 1973 i en samling av journalistartikler han utga som The New Journalism, som inkluderte arbeid av han selv, Truman Capote, Joan Didion, Hunter S. Thompson og andre.

Artiklene i new journalism var ikke først og fremst hentet fra aviser, men fra magasiner som The New Yorker, New York Magazine, Esquire Magazine, CoEvolution Quarterly og i en kort periode Scanlan's Monthly.

Wolfe identifiserte de fire hovedelementene new journalists lånte fra fiksjon:

• Å fortelle historien ved å bruke scener framfor historisk fortellermåte så mye som mulig
• Lang dialog (framfor sitater og utsagn)
• Tredjepersons ståsted (fra innsiden av en annen karakter)
• Skrive om dagligdagse detaljer (som indikerer personlighet hos karakterene)

Til tross for disse kriteriene, er ikke new journalism fiksjon. Den bevarer det at det skal være nøyaktig med henhold til fakta. For å få et innsideblikk i en karakter, spør journalisten subjektet gjerne hva det tenkte eller følte i en spesiell situasjon.