Neo-dada
Neo-dada (eller nydadaisme) er en betegnelse brukt på en del kunstnere i etterkrigstiden, hvis metoder og ideer sammenfalt med den tidligere dadaistiske kunsten. Neo-dada kjennetegnes av bruken av moderne materialer, populærkulturelt billedmateriale og absurdistiske kontraster.
Begrepet ble introdusert i USA sent på 1950-tallet av Jasper Johns og Robert Rauschenberg. Jasper Johns, Yves Klein, Robert Rauschenberg, Claes Oldenburg og Jim Dine er blant kunstnerne som assosieres med nydadaismen. De ønsket å gjenopplive den opprinnelige dadaismen. Blant nydadistenes metoder var "assemblage", "happening" og "environment".[1]
Neo-dada regnes som foreløper til retninger som popkunst og fluxus.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Blom, Ida (1999). The cut through time. A version of the Dada/Neodada repetition (avhandling for graden dr.art.). Oslo: Unipub/Akademika.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Lucie-Smith, Edward (1990). Illustrert kunstordbok. Oslo: NKS-forlaget.
Autoritetsdata
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
Cover photo is available under {{::mainImage.info.license.name || 'Unknown'}} license.
Cover photo is available under {{::mainImage.info.license.name || 'Unknown'}} license.
Credit:
(see original file).
