Lov om naturvern var Norges første naturvernlov. Den ble opprettet 1. desember 1954.^[1] Det var en prosess som ble satt i gang etter andre verdenskrig av Kirke- og undervisningsdepartementet.^[2] Norges Naturvernforbund var en viktig aktør som jobbet for at denne loven skulle få gjennomslag på Stortinget sammen med Den Norske Turistforening og Skiforeningen.

I Norge var det aktive naturvernere allerede på 1800-tallet, mange av dem var botanikere og zoologer. Blant viktige navn var Robert Collet som kjempet for fredning av beveren, Lorentz Meyer som kjøpte eiketrær for å bevare dem og Frederik Christian Schübeler som arbeidet med norsk plantevekst.^[3] Dette var altså forkjempere til naturfredningsloven som skulle komme i 1910. Fra 1900 var det fosser rundt om i landet som fikk mye fokus når det gjaldt hva som skulle fredes. I de tidlige årene var det gjerne et estetisk fokus, men det ble etter hvert et større fokus å hindre industrialisering av fosser for å utnytte vannkraft. Dette i frykt for forurensning, men også endring av estetisk utforming.

Hovedinspirasjonen for naturvern kom fra USA, Tyskland og Sverige. USA og Sverige var de første til å opprette nasjonalparker i hver sin verdensdel. Amerikanerne Henry David Thoreau og John Muri hadde sentrale roller i naturvernarbeid i USA og var med på å opprette de første nasjonalparkene der. Tyskland ga norske naturvernere inspirasjon gjennom en professor i botanikk som het Hugo Conwentz. Han jobbet med naturhistorie og hadde i 1904 et foredrag i Norge om naturfredning med vekt på nasjonal- og kulturell betydning av naturfredning.^[4]

Det ble satt ned en gruppe utvalgt av departementet som skulle komme fram til et lovforslag. Alle medlemmene av denne gruppen tilhørte Naturvernforbundet. De startet arbeidet i 1947 og sendte inn sitt forslag i 1949 til departementet. Det var Arbeiderpartiet som satt i regjering i 1954 som godkjente lovforslaget.^[2] Direkte følger av denne loven var at Norge opprettet sin første nasjonalpark Rondane i 1962.^[5] Det ble også opprettet et naturvernråd, Statens Naturvernråd, som skulle jobbe som rådgivere i saker angående naturvern, og det var Norges første offentlige organ i naturvernsaker.

Naturvernloven som kom i 1954 var et vendepunkt i norsk naturvernhistorie. Dette fordi det nå ble mulig å verne større landområder og ikke bare arter eller små områder på biologisk- eller estetisk grunnlag, eller ved kulturminner. Det ble nå mulig å verne områder på sosialt grunnlag. Naturen skulle vernes for å bevare det gamle, det pene, og artsmangfold, samtidig som at folket skulle kunne nyte urørt natur.

Etter krigen var industriutbyggingen sentral for staten, så det var viktig å få satt i gang arbeidet med en lov om naturvern som en motvekt til dette. Mange demonstrerte mot masseutbygging av vassdrag og kraftlinjer for å verne om den urørte naturen. Den største demonstrasjonen var på Rådhusplassen i Oslo 29. november 1946, da rundt 30 000 mennesker samlet seg mot kraftlinjeutbygging i Nordmarka.^[6]

Mange land var tidligere ute enn Norge med å opprette nasjonalparker. USA opprettet verdens første nasjonalpark i 1872.^[7] Den ble kalt Yellowstone og har sitt største geografiske område i delstaten Wyoming. Sverige fikk sin naturvernlov i 1909 og opprettet deretter ni nasjonalparker, som var de første nasjonalparkene i Europa.^[8]