NM 135
Forsvarsmuseet 2020
Type		Stormpanservogn
Mannskap		3 + 8
Chassis		M113
Tekniske data
Lengde		5260
Bredde		2820
Høyde		1830
Toppfart		64 (på vei) km/t
Motor		Detroit Diesel 6V53
Motoreffekt		158 kW 212 hk
Tankvolum		360 l
Vekt		12300 (11,7 tonn tom) kg
Hovedbestykning
Løp		Rheinmetall mk20 maskinkanon
Kaliber		20 x 139 mm
Maks rekkevidde		480 km
Annet
Annen bestykning		MG-3 71mm LYRAN bombekaster
Pansring		Aluminium
NM135 på Commons

NM-135 var en norsk stormpanservogn som ble brukt fra begynnelsen av 1980-tallet fram til innføringen av CV9030N fra Hägglunds rundt 1999. NM-135 var en ombygd M113 hvor selve endringen i hovedsak var et tårn montert på høyre side. Tårnet er skytterens plass, som bemannet en 20 x 139 mm Rheinmetall mk20 maskinkanon^[1].

Tårnet var kontrollert med håndkraft. Det var en roterende spake for høyderetting, og en spake for retting i side. For ekstra rask sideretting kunne skytteren kople inn et utvekslingsgir ved hjelp av en fotpedal. Våpnene ble avfyrt elektromekanisk. Avfyringskontrollen satt på spaken for høyderetting, to fjærbelastede knapper, hvor skytteren kunne velge mellom kanon eller mitraljøse. Skulle man oppleve feil på strømforsyningen i vogna, hadde skytter fortsatt mulighet til å skyte med kanonen ved hjelp av et mekanisk avtrekk plassert på gulvet, såkalt fotavtrekk. Siktet ga en forstørrelse på 15x, men hadde ingen nattkapasitet eller termisk kapasitet. Kontrollpanel for røykkastere var montert på veggen foran skytter, mens bryter for LYRAN var montert ved vognkommandørens (VK) plass.

Maskinkanonen var opprinnelig brukt som luftvernkanon, med skuddtakt på 900 skudd per minutt. I tillegg var vognen bestykket med en koaksial mitraljøse (basert på MG-3), en 71 mm LYRAN bombekaster som ble brukt til lysgranater, samt seks utskytingsrør for røykgranater.

• 
  NM135 Stormpanservogn 1981–2009 foran Forsvarsmuseet på Akershus festning i Oslo

  Foto: Forsvarsmuseet 2022
• 
  Foto: Forsvarsmuseet 2020
• 
  Foto: Forsvarsmuseet 2020

Bak i vogna finner man stridsrommet, som på en vanlig M 113, hvor det var tiltenkt plass til et fotlag på åtte infanterister. Tiltenkt, fordi det strengt tatt ikke var plass til åtte mann klar til strid, med alt utstyr og våpen. Her satt PV-gjengen, tre mann, MG-gjengen, tre mann, nestlagføreren og reserve vognkommandør – som tok over som vognkommandør på vogna, når fotlaget satt av. Da gikk altså vognkommandøren over i en lagførerrolle på bakken, og vogna kunne således operere uavhengig av fotlaget. Oppsettingsplan for fotlaget kan for øvrig være ulik fra vogn til vogn, alt etter troppsjefs ønsker, eller gjeldende Krigsoppsettingsplan (KOP).

Merk for øvrig forskjellen til dagens måte å operere på med CV 90, hvor vognkommandøren er fast, og man har egen fotlagfører som sitter av sammen med fotlaget.

• 
  En norsk M113 med mineryddingsutstyr ved Kandahar internasjonale lufthavn i Afghanistan under Operation Enduring Freedom

  Foto: Charles G. Grow, 2002
• 
  Ildledervogn fra Batteri Olga

  Foto: 2010
• 
  En M113 fra Panserbataljonen i Brigade Nord under øvelsen Cold Challenge 2011

  Foto: Tobias Tofte

• (en) NM135 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons