Et nøytrino er en elementærpartikkel uten elektrisk ladning som første gang ble postulert av Wolfgang Pauli i 1931. Et nøytrino er et lepton, i likhet med elektronet. Symbol: ν (ny = gresk n). Vi kjenner i dag til tre nøytrino-typer. Elektron-nøytrinoet, myon-nøytrinoet og tau-nøytrinoet. Det er kjent at nøytrinoene har en viss masse, men det er ukjent hvor stor den er. Det at nøytrinoene har masse er et lenge etterlengtet avvik fra standardmodellen.

Nøytrinoer produseres i mange reaksjoner, særlig i partikkelhenfall. Det var faktisk gjennom et omhyggelig studium av radioaktive henfallsreaksjoner at fysikerne kunne slutte seg til nøytrinoets eksistens. Fordi det ble produsert mange nøytrinoer da universet var ungt, og fordi nøytrinoene påvirkes lite av annet stoff, er det mange av dem i verdensrommet i dag. Siden det er så mange av dem, kan de kanskje gi et viktig bidrag til den totale massen i verden selv om de er veldig lette, og således kanskje påvirke universets utvidelse.

I september 2011 indikerte forsøkene ved CERN at hastigheten til nøytrinoer kunne overgå lyshastigheten,^[1] men det ble ikke bekreftet av andre eksperimenter. I mars 2012 ble det kjent at en løs datakabel kan ha forårsaket feil i måleresultatene.^[2] Selv om lyset er raskere enn nøytrinoer i vakuum, er partiklene likevel raskere enn lyset når de passerer gjennom materie.^[3]

• W. Pauli, Liebe Radioaktive Damen und Herren, brev hvor nøytrinoet blir foreslått.