Myntklipping er en form for svindel eller tyveri som består i at man skjærer eller filer av små stykker av mynter i edelmetall. Disse småbitene kunne så smeltes om til barrer eller andre gjenstander.

Helt frem til det 20. århundre var det vanlig at mynt var laget av gull eller sølv. Disse metallene er forholdsvis myke, og de ble derfor over tid slitt ned slik at de veide mindre. Det var derfor ikke alltid lett å skille mynt som hadde blitt klippet, dersom det hadde blitt gjort forsiktig. Fordi mynt blir slått av myndighetene ble myntklipping regnet som tyveri fra staten, og i flere land var det belagt med dødsstraff.

Et tiltak som ble satt i verk for å forhindre myntklipping var markering av kantene med striper, inngravert tekst eller et mønster. Dette gjør man fortsatt med mynter som ikke er av edelt metall, mest av estetiske grunner og for å gjøre det lettere for blinde og svaksynte å skille valørene fra hverandre.

Da moderne mynter i stål, kobber eller legeringer ble innført var det ikke lenger lønnsomt å klippe mynt. Dersom man skulle gjøre det for metallets skyld ville det også lettere bli merket, ettersom de harde myntene ikke slites ned like raskt som eldre mynt. Mynter i edelmetall er nå svært sjeldne, og blir gjerne utgitt i forbindelse med jubileer som samlemynter. Deres verdi overstiger derfor ofte metallverdien, og det er dermed ikke lønnsomt å klippe disse.