En bot er en straffereaksjon der den siktede pålegges å betale et bestemt beløp til det offentlige.^[1]

Bøter er Norges mest brukte straffemetode, og kan pådømmes både av retten og ilegges av påtalemyndigheten (sistnevnte som et forelegg).^[1] Av 312 281 straffereaksjoner i Norge i 2009 utgjorde de forenklede foreleggene 234 032, foreleggene 55 393 og bøter ved dom 2 235. Til sammenligning var antallet reaksjoner i form av ubetinget fengsel 7 717.^[2]

De fleste småsaker i Norge blir avgjort uten rettergang og dom ved at den skyldige vedtar et forelegg. I et forelegg blir det også vedtatt en subsidiær fengselsstraff, som den bøtelagte må sone dersom hen ikke har mulighet til å betale boten. Hvis den siktede hevder seg uskyldig kan hen nekte å vedta forelegget, og saken må da inn for retten. Et vedtatt forelegg har samme virkning som en dom.^[3]

En bot må ikke forveksles med et gebyr, da sistnevnte formelt sett ikke regnes som straff. Gebyrer brukes i de minst alvorlige lovbruddene, som for eksempel feilparkering, overlasting av kjøretøy og enkelte andre mindre brudd på vegtrafikkloven.^[4]

I kongelig resolusjon av 10. juni 1910 og Stortingsbeslutning av 12. april 1918 ble byene og Aker kommune tilstått 20 % av bøtene de inndrev, som godtgjørelse for inndrivelsen. Fra 1. januar 1937 bortfalt denne inntekten.^[5]

• Bøtetjeneste