Modellorganisme
En modellorganisme er en art som blir spesielt undersøkt for å forstå spesielle biologiske fenomener, med en forventning om at resultatene funnet i modellorganismen vil gi innsikt i arbeidet med andre organismer.[1]
Modellorganismer blir spesielt brukt for å undersøke årsaker og behandling av menneskelige sykdommer når eksperimenter på mennesker er uønsket eller uetisk. Strategien er at alle organismer på grunn av evolusjonen har liknende metabolske og utviklingsmessige prosesser og genetisk materiale.[2]
Bruk av modellorganismer kan gi viktig kunnskap, men man må være varsom med å generalisere fra en organisme til en annen. I studier der arvelighet har betydning bruker man gjerne organismer med en kort levetid for å kunne studere dem over mange generasjoner; i en del medisinsk forskning bruker man griser, som har en relativt lang levetid, på grunn av anatomiske og fysiologiske likheter mellom griser og mennesker; av samme grunn har man transplantert organer fra griser til mennesker. Hvilken modellorganisme man velger er dermed avhengig av hva man ønsker å studere.
Viktige modellorganismer
[rediger | rediger kilde]- Mus (pattedyr)
- Gris (pattedyr)
- Rotte (pattedyr)
- Bananflue (insekt)
- Vårskrinneblom (plante)
- Caenorhabditis elegans (rundorm)
- Escherichia coli (bakterie)
- Medaka (Oryzias latipes) (fisk)
- Sebrafisk (Danio rerio) (fisk)
- Gjærsopp (Saccharomyces cerevisiae) (sopp)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ What are 'model organisms'? Arkivert 28. oktober 2006 hos Wayback Machine. på genome.wellcome.ac.uk Arkivert 20. april 2010 hos Wayback Machine.
- ^ Fox, Michael Allen (1986). The Case for Animal Experimention: An Evolutionary and Ethical Perspective. Berkeley and Los Angeles, California: University of California Press. ISBN 0-520-05501-2.
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
