Milan Stojadinović
| Milan Stojadinović | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. aug. 1888[1][2][3] Čačak (Kongeriket Serbia) | ||
| Død | 26. okt. 1961[1][3] (73 år) Buenos Aires[4] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist, samfunnsøkonom, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det juridiske fakultet ved Universitetet i Beograd Første gymnasium i Beograd | ||
| Parti | People's Radical Party Yugoslav Radical Union | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Serbia Kongeriket Jugoslavia Argentina | ||
| Utmerkelser | 1. klasse av Den hvite løves orden (1936)[5] | ||
Milan Stojadinović (født 4. august 1888, død 26. oktober 1961) var en serbisk politisk leder og var blant annet finansminister ved flere anledninger. Han var statsminister fra 1935 og ble gjenvalgt i 1938.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Han ble født i Čačak i sentral Serbia og gikk på skole i Užice og Kragujevac. I 1910 ble han eksaminert Universitetet i Beograd. og han fikk filosofisk doktorgrad i 1911. Han studerte så i Tyskland, Storbritannia og Frankrike før han returnerte til Serbia i 1914, hvor han begynte å jobbe i finansdepartementet.
Politiske karriere
[rediger | rediger kilde]Han steg i gradene og tjente som finansminister for Kongeriket Jugoslavia i tre perioder: 1922–1924, 1924–1926 og 1934–1935.
I 1935 etablerte han et nytt politisk parti, Srpska radikalna stranka (må ikke forveksles med det moderne partiet med samme navn.) som litt senere gikk over i en koalisjon med andre radikale partier som ble kjent som Jugoslovenska radikalna zajednica. Denne koalisjonen vant valget i 1935 og 24. juni 1935 ble Stojadinović valgt til statsminister. Han ble gjenvalgt igjen i 1938, men prinsregent Pavle erstattet han med Dragiša Cvetković kun et år senere, fordi Pavle mente Stojadinović ikke klarte å gjøre jobben sin tilstrekkelig da han manglet tillit hos kroatene.[trenger referanse] Stojadinović påstod seinere at den egentlige grunnen til at han ble avsatt var at han nektet å godkjenne prinsregenten som konge til fordel for Petar II av Jugoslavia.[trenger referanse]
Prinsregenten brukte så sine gode forbindelser med Georg VI av Storbritannia, som hadde vært hans forlover, til å sende Stojadinović til Mauritius som var under britenes kontroll.[trenger referanse] Der tilbrakte han hele andre verdenskrig. Etter krigen dro han videre til Rio de Janeiro, og så til Buenos Aires hvor han ble gjenforenet med sin familie. Han jobbet som spesialrådgiver for presidenten i Brasil om økonomiske forhold. Han grunnla også avisen El Economista.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 58206[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6320nf4, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Enciclopedia universal ilustrada europeo-americana, side(r) 332-333, ISBN-10 8423945952, bind suplemento 1961-1962[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.prazskyhradarchiv.cz[Hentet fra Wikidata]
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
