Middelhavsdialogen (eller nok Middelhavsdialoggruppen, standard ar.: الحوار المتوسطي, al-ḥiwār al-mutawasiṭī) ble startet i 1994 som et forum for samarbeide mellom NATO og syv land i middelhavsområdet. Formålet med samarbeidet var å øke regionens sikkerhet og stabilitet ved at oppnå en felles forståelse, og at endre landenes holdning til NATO. Dialogen reflekterer over at NATO mener at sikkerhet i Europa er forbundet med sikkerhet og stabilitet i middelhavsområdet.

Dialogen startet med fem medlemsland, og har fått to flere siden da. Der er ikke planer om at utvide med flere medlemsland.

• Algerie (mars 2000)
• Egypt (februar 1995)
• Israel (februar 1995)
• Jordan (november 1995)
• Mauritania (februar 1995)
• Marokko (februar 1995)
• Tunisia (februar 1995)

I 2004 ble Middelhavsdialogen styrket på et toppmøte i Istanbul, og ble det NATO kaller et «ekte partnerskap», med en rekke nye mål: Styrkelse av den politiske dialogen, større interoperabilitet, en forsvarsreform og terrorbekjemping.^[1]

16. oktober 2006 inngikk Israel og NATO det første Individuelle Samarbeidsprogrammet (ICP)^[2] i den styrkede Middelhavsdialogen. Israel vil bidra til NATOs flåteoperasjon Active Endeavour. ICP-avtalen dekker mange områder av felles interesse, slik som bekjempelse av terrorisme, og felles militære øvelser i Middelhavet.

NATO forventer å skrive under på ytterlige flere ICP-avtaler med andre medlemmer i dialogen.

• Middelhavsdialogens hjemmeside