Messapiere (Messapii) var et oldtidsfolk som bodde i området i det sørøstlige Italia, i det som nå er Puglia og Salento, og som den gang het Messapia og som ligger i den sørøstlige delen av Salento, også kjent som hælen i den italienske støvelen. Messapias byer, som nesten alle var reist på høydedrag, het i henhold til romerne Uzentum (dagens Ugento), Rudiæ (dagens område Rugge), Brundisium (dagens Brindisi) og Hyria.

Ved at messapiere bodde i umiddelbar nærhet av Magna Graecia, greske kolonier i det sørlige Italia, ble de sterkt kulturelt påvirket av sine naboer, men var også tidvis i konflikt med dem, særlig kolonien Taranto. En større konflikt var i år 473 f.Kr. da Taranto forsøkte å plyndre messapiske byer, noe som førte til konflikt med Taranto og Reggio. Messapiere gikk seierrike ut av striden, noe som hadde sin årsak i at de benyttet hester. Den greske historikeren Herodot beskrev slaget som en ren massakre. Nederlaget vakte oppmerksomhet i Hellas, og ble nevnt av selv Aristoteles.

Etter år 272 f.Kr. ble messapiere underlagt Romerriket og romanisert.

Den østerrikske lingvisten Julius Pokorny har avledet etnonymet Messapii fra Messapia og tolket det som «(stedet i) midtvannene», Mess- fra urindoeuropeiske *medhyo-, «midtre» og -apia fra urindoeuropeiske *ap-, «vann» (sammenlign med et annet toponym, Salapia, «saltvann»).

Herodot har nedtegnet en tradisjon^[1] at en tid etter at kong Minos var død seilte en stor gruppe av kretere for Sikania på Sicilia og beleiret Camicus i fem år. Etter å feilet i å ta byen, og etter lidd av sult, reiste de fra Sikania og begynte på seilturen tilbake dit hvor de kom fra. En fryktelig storm møtte dem til havs, ikke langt fra kysten av hva som senere ble Iapygia. Stormen kastet dem mot kysten og knuste deres skip, og da de ikke lenger hadde noen muligheter til å komme seg til Kreta, grunnla de byen Hyria og «endret deres navn fra kretere til messapiske iapygiere».^[2]

Messapieres sanne opprinnelse er blitt diskutert, men den fremste teorien er at de kom fra Illyria. De synes å innvandret i Salento i slutten av jernalderen. Rundt 600- og 500-tallet f.Kr. begynte de å bygge hus med sokkel framfor hytter.

Messapiere var et av tre iapygerfolkene, det vil si et indoeuropeisk, men ikke et italisk folk i sørlige Italia. Messapiere snakket messapisk, et indoeuropeisk språk, som synes å være beslektet med illyrisk, og av den grunn er det antatt at messapiere var opprinnelig av illysisk opprinnelse fra Illyria i det nordvestlige Balkan. Denne forbindelsen er dog ikke sikker. De tilpasset greske alfabetet fra Tarantas til å kunne skrive med deres eget språk. Det er bevitnet i rundt femti bevarte inskripsjoner, men kun delvis og ubestemt tolket så langt. På 400-tallet f.Kr. preget de også egne mynter med avbildninger av Athene, Herakles og Zevs, igjen et vitnemål av den nær kulturelle innflytelsen fra grekerne.

Etter at Hyria ble grunnlagt, antagelig en gang på 1700-tallet f.Kr., ble flere andre byer dannet. En lengre tid senere ble de angrepet av grekere fra Tarantas (dagens Taranto), den eneste spartanske kolonien i Magna Graecia. Iapygiere slo tilbake de greske angrepene, og påførte dem et fryktelig nederlag i år 473 f.Kr.,^[3] på grunn av deres overlegne kavaleri.

Byene i Messapia var uavhengige av hverandre og hadde handelsforbindelser med de greske samfunnene. En korps med messapiske bueskyttere kjempet med athenere i en krig mot Siracusa på Sicilia. Vergil omtaler messapiere i sitt store episke verk om romerne, Æneiden.

Messapiere ble senere erobret av romerne og ble oppslukt i den latinske og gresktalende befolkningen.