Et menighetsråd er et råd bestående av legfolk og normalt sogneprest i et sokn. Dets arbeidsområde og fullmakter varierer mellom de forskjellige kirkesamfunn, men felles er at rådene skal bistå presten i driften av menigheten, og bidra til kommunikasjon mellom legfolket og kleresiet.

Menighetsråd som folkevalgt forvaltningsorgan ble opprettet i 1920 ved utskillelse fra by- og herredsstyrene (kommunestyre). Menighetsrådenes oppgave var styringen av "det indre menighetsliv", og det som var av teologisk karakter. Kommunene beholdt ansvaret for personal, økonomistyring, byggdrift og gravplassforvaltning fram til dette ble utskilt i 1997 ves opprettelsen av kirkelig fellesråd.

Menighetsråd i Den norske kirke er valgt av soknets stemmeberettigede medlemmer.^[1]

I hvert sokn skal det være et menighetsråd. Ved valg hvert 4. år velges omkring 9.100 medlemmer til landets 1295 menighetsråd. Menighetsrådet treffer avgjørelser og opptrer på vegne av soknet. §12 i kirkeordningen angir menighetsrådets formål: «Menighetsrådet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv, særlig at Guds ord blir rikelig forkynt, syke og døende betjent med det, døpte gis dåpsopplæring, barn og unge samlet om gode formål og legemlig og åndelig nød avhjulpet. Menighetsrådet har ansvar for at kirkelig undervisning, diakoni og kirkemusikk innarbeides og utvikles i soknet».^[2]

Menighetsrådet velger en eller flere representanter til Kirkelig fellesråd. I kommuner med bare et sokn består fellesrådet av hele menighetsrådet, i tillegg kan det være en representant oppnevnt av kommunen.^[3]

I Den katolske kirke velges menighetsrådet av soknets stemmeberettigede medlemmer, det vil si alle medlemmer av kirken som er fermet og bor innen sognets grenser.

Den formelle betegnelsen på et katolsk menighetsråd er pastoralråd, men i Den katolske kirke i Norge har man valgt å bruke den mer kjente betegnelsen menighetsråd, og i stedet forbeholde pastoralråd til bispedømmenivå.

Et katolsk menighetsråd er sogneprestens valgte rådgivere. Rådet er kun vedtaksdyktig når sognepresten presederer over møtet, og dets vedtak er rådgivende, ikke bindende. I visse saker, spesielt økonomiske spørsmål som berører større summer, er sognepresten pålagt å konsultere menighetsrådet, men han kan velge å se bort fra dets råd.