Menelaos (gresk: Mενέλαoς; død en gang etter 284 f.Kr.) var en makedonsk hærfører i tiden under diadokenes krig på 300-tallet f.Kr., sønn av Lagos og bror av Ptolemaios I Soter, hersker av Egypt. Han tjente også som (den første) prest av den eponymiske statskulten, som kan ha vært dedikert og viet til Aleksander den store. For en tid fungerte han også som hersker av Kypros under sin bror Ptolemaios.

Menelaos var en sønn av den makedonske adelsmann og hærfører Lagos og Arsinoe. Hans bror Ptolemaios ble grunnleggeren av ptolemeerdynastiet i Egypt. Ettersom moren Arsinoe var kjent som elskerinnen til Filip II av Makedonia (far til Aleksander den store) er det mulig at Ptolemaios bare var hans halvbror.

Menelaos er en langt mer uklar historisk figur. Hans navn opptrer ikke blant de offiserer eller hærførere (generaler) hos Aleksander den store (336–323 f.Kr.) i løpet av monarkens levetid, skjønt navnet er leilighetsvis nevnt av den greske historikeren Fylarkos fra Athen^[1] i hentydninger som kan antyde at han allerede hadde en framstående posisjon.^[2]

Den første gangen han opptrer i historien er i 314 eller 315 f.Kr. da han ble utpekt av sin bror til å ha kommandoen over styrkene som var tildelt Kypros hvor de var bestemt for å samarbeide med flåten til Selevkos I Nikator, og med Nikokreon av Salamis.^[3] Med dinr felles styrker klarte de snart å underlegge seg alle byene på Kypros, dog med unntaket av Kityon (dagens Larnaka). Til sist synes det også som denne byen overga seg da Menelaos ble værende på Kypros hvor han hadde absolutt autoritet. Småkongene i de mange byene ble avsatt, fengslet eller henrettet ved det minste tegn til opposisjon. En av dem som ble nedkjempet var Nikokles av Páfos i 310 f.Kr.

Han hadde fortsatt den øverste kommandoen i 306 f.Kr. da Demetrios I Poliorketes, sønn av Antigonos I Monofthalmos, kom til Kypros med stor og mektig flåte og hær. Da han ikke var i stand til å stå imot en slik formidabel fiende i åpen kamp, trakk Menelaos med hæren tilbake i byen Salamis på Kypros (ikke til å forveksles med Salamis på det greske fastlandet) og stengte seg inn bak dens forsvarsmurer. Antagelig hadde han allerede en form for posisjon som konge av byen ettersom han preget mynter med ptolemeisk henvisning. Etter å ha utkjempet et slag ved byens murer, ble han beseiret med store tap, men ikke overvunnet. Demetrios beleiret byen med sin vanlige energi.

Menelaos greide imidlertid å sette Demetrios' beleiringsmaskiner i brann, og med de største anstrengelser forsvarte han seg inntil Ptolemaios I Soter selv kom til hjelp med en mektig flåte. I det store sjøslaget som fulgte utenfor byen, sendte Menelaos ut seksti skip for å hjelpe Ptolemaios, men selv om disse greide å komme seg ut av havnen til Salamis, kom de for sent for å endre slagets gang. Ptolemaios' egyptiske flåte ble fullstendig knust og det fjernet alle de håp Menelaos hadde om å vinne. Brorens totale nederlag fikk Menelaos til å overgi byen Salamis med alle sine styrker, både de til lands og flåten, til Demetrios. Erobreren Demetrios, med sitt arrogante storsinn, sendte ham tilbake til Egypt, fulgt av sine venner og med all sine private eiendeler.^[4][5][6][7]

Fra denne tiden av forsvinner Menelaos ut av historien. Det er noen mynter som er tilskrevet ham, men de ble antagelig preget i hans tid på Kypros.

• Bevan, E. R. (1927): House of Ptolemy, kapittel II, Methuen Publishing
• Karageorghis, V. (1969): Menelaos in Cyprus. London.
• Smith, William (red) (1867): Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, oppslagsord «Menelaus (3)» Arkivert 25. juni 2009 hos Wayback Machine., Boston