McKean
| McKean | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Stillehavet | ||
| Øygruppe | Phoenixøyene | ||
| Areal | 0,475 km² | ||
| Lengde | 0,9 km | ||
| Bredde | 0,75 km | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Kiribati | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | ubebodd | ||
| Posisjon | |||
 McKean 3°35′44″S 174°07′32″V | |||
McKean er ei øy i Kiribati. Øya er en atoll som ligger i Phoenixøyene. Den er ubebodd. McKean er en del av verdensarvområdet Phoenix Islands Protected Area.
Navn
[rediger | rediger kilde]Navnet McKean stammer fra Wilkes-ekspedisjonens besøk i 1840. Øya fikk navnet M'Kean's Island etter første besetningsmedlem som fikk øya i sikte.[1]
På engelsk benyttes også navnet McKean Island. I Kiribatis grunnlov listes øya som en del av statens territorium med navnet McKean.[2]
Geografi
[rediger | rediger kilde]McKean er den vestligste av Phoenixøyene. Atollen ligger 130 km nord-nordøst av Nikumaroro og 280 km sør-sørvest av Kanton. McKean er rundt 900 meter lang og 750 meter bred.[3] Øya er uten ferskvannskilder og er dekket av lav vegetasjon. Den har en grunn saltvannslagune. Lagunen dekker 20,7 hektar, mens landområdet utgjør snaut 26,8 hektar, slik at atollens areal totalt er på 47,5 hektar.[4]
McKean har et rikt fugleliv og ble gjort til fuglereservat i 1938.[5] Særlig viktig er øya for tropelire (Puffinus lherminieri), småfregattfugl (Fregata ariel), maskesule (Sula dactylatra), hvitstrupestormsvale (Nesofregetta fuliginosa) og rødhaletropikkfugl (Phaethon rubricauda).[6]
I 2001 eller 2002 gikk et koreansk fiskefartøy på grunn på McKean. Det førte med seg rotter av arten Rattus tanezumi, noe som fikk alvorlige konsekvenser for fuglelivet på øya. Særlig utsatt var arter som polynesiaterne, brunnoddy og svartnoddy. Det ble satt inn tiltak for å fjerne rottebestanden, og en undersøkelse i 2009 slo fast at rottene var helt borte fra McKean. [7]
McKean er siden 2008 en del av Phoenix Islands Protected Area,[8] som i 2010 ble oppført på UNESCOs verdensarvliste.[9]
Historie
[rediger | rediger kilde]Øya ble oppdaget av Henry Barber på snauen «Arthur» fra Port Jackson. [10] Han kom over øya i 1794 og kalte den opp etter skuta han førte. Senere mente Wilkes-ekspedisjonen at den oppdaget øya i 1840. Andre skip hadde imidlertid vært der i 1830-årene.[11]
USA gjorde krav på øya i henhold til Guano Islands Act av 1856. I 1859 begynte guanodriften og i løpet av elleve år ble øya forvandlet på grunn av virksomheten. Forekomstene ble tømt og i 1870 var det slutt på guanodriften. McKean ble da forlatt.[10]
I 1836 gjorde Storbritannia krav på øya.[10] Året etter ble den innlemmet i den britiske kolonien Gilbert- og Ellisøyene.
Da Gilbertøyene ble selvstendig som Kiribati i 1979, fulgte McKean med. Samme år undertegnet Kiribati og USA Tarawa-traktaten der USA frafaller sitt krav på øya.[12][13]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Charles Wilkes: Narrative of the United States exploring expedition, during the years 1838, 1839, 1840, 1841, 1842, bind III, Philadelphia, 1849, s. 369.
- ^ Schedule 2, The Constitution of Kiribati, WIPO.
- ^ B. Throssell og J. Specht: «Stone Structures on McKean Island, Phoenix Islands, Republic of Kiribati», Australian Archaeology, nr. 29, desember, 1989, s. 17–21.
- ^ Atoll Restoration in the Phoenix Islands, Kiribati: Survey Results November–December 2009, Apia: Critical Ecosystem Partnership Fund (CEPF) / Conservation International Pacific Islands Program, 2011, s. 17.
- ^ «McKean Island», BirdLife International. Lest 5. februar 2018.
- ^ «McKean Island», BirdLife International. Lest 5. februar 2018.
- ^ Atoll Restoration in the Phoenix Islands, Kiribati: Survey Results November–December 2009, Apia: Critical Ecosystem Partnership Fund (CEPF) / Conservation International Pacific Islands Program, 2011, s. 13–14.
- ^ «About PIPA» Arkivert 17. januar 2018 hos Wayback Machine., Phoenix Islands Protected Area. Lest 3. februar 2018.
- ^ «Phoenix Islands Protected Area», UNESCO World Heritage Centre. Lest 3. februar 2018.
- ^ a b c Kenneth J. Panton: Historical Dictionary of the British Empire, Lanham, Maryland: Rowman & Littlefield, 2015, s. 325.
- ^ H.E. Maude: «Post-Spanish Discoveries in the Central Pacific», The Journal of the Polynesian Society , årgang 70, nr. 1, 1961, s. 89–90.
- ^ Treaty of Friendship between the United States of America and the Republic of Kiribati, Pacific Islands Treaty Series, Pacific Islands Legal Information Institute.
- ^ «Formerly Disputed Islands», U.S. Department of the Interior, Office of Insular Affairs. Lest 3. februar 2018.
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
