Max Amann
| Max Amann | |||
|---|---|---|---|
 Max Amann (1891-1957) i SS-uniform på 1930-tallet. Foto: Deutsches Bundesarchiv | |||
| Født | 24. nov. 1891[1][2][3][4] München (Kongeriket Bayern, Det tyske keiserrike) | ||
| Død | 30. mars 1957[2][4][5] (65 år) München | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1921–1945)[6] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Ostfriedhof | ||
| Medlem av | Thuleselskapet Sturmabteilung Schutzstaffel[7] | ||
| Utmerkelser | Jernkorset Æreskorset Blodordenen NSDAPs partimerke i gull NSDAP tjenestemedalje | ||
Max Amann (født 24. november 1891 i München, død 30. mars 1957) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker, SS-general og journalist.
Han ble etter krigen dømt til 10 års arbeidsleir.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Første verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Under første verdenskrig tjenestegjorde Amann i 16.reserveinfanteriregimentet (RIR 16) som innikk i 6. bayerske reservedivisjon. Regimentet var kjent under navnet «Regiment List» etter Julius List (1864–1914), som var dets første sjef. I dette regimentet kjempet visekorporal Adolf Hitler, og Amann var som feldwebel tidvis hans overordnede.[8][9] Hitler tjenestegjorde i hovedsak som ordonnans.[10]
Amann foreslo Hitlers forfremmelse til underoffiser.
NSDAP
[rediger | rediger kilde]Etter krigen vendte Amann hjem til München. Han var med i Thuleselskapet, og ble 1921 med i NSDAP (nazistpartiet); han hadde partibok nummer 3.[9] Hitler utpekte Amann til partiets første kasserer (1. Geschäftsführer der NSDAP) og pressesjef. I november 1923 forøvet Hitler det såkalte ølkjellerkuppet. Kuppet var mislykket, og Hitler og flere andre tilhengere ble internert på festningen i Landsberg am Lech.
Amann avtjente seks måneder i fengsel. Etter løslatelsen gav Hitler i 1925 Amann i oppdrag å bygge opp partiets bokforlag, Eher-Verlag.[9] Amann var ansvarlig for avisene Das Schwarze Korps og Völkischer Beobachter. Amann foreslo tittelen Mein Kampf på den boken som Hitler først hadde tenkt å kalle «Fire og et halvt års kamp mot løgner, dumhet og feighet» og ordnet med publiseringen av den.
Amann mistet sin venstre arm i samband med en jaktulykke i september 1931.[11]
Da nazistene i januar 1933 kom til makten i Tyskland fikk Amann, ved siden av Joseph Goebbels og Otto Dietrich, en vesentlig rolle i ensrettingen (Gleichschaltung) av den tyske presse. Amann ble ordførende i Rikets pressekammer (Reichspressekammer) og Rikets organisasjon for avisutgivere, og han kontrollerte dermed pressesensuren. Han sørget for at nazistene fikk kontroll over avisene i landet og fikk lagt ned aviser som ikke fullt ut støttet Hitler-regimet. I 1933 fikk NSDAP kontroll over 120 aviser og ukeblader, i 1939 kontrollerte partiet 2000 direkte.[12]
Den 30. juni 1934 var Amann til stede under mordaksjonen mot den homoseksuelle SA-Gruppenführer Edmund Heines.[13] I 1941 ble Max Amman forfremmet til Obergruppenführer i SS.
I 1943 inkorporerte han Alfred Hugenbergs aviskonsern i nazistpartiets eiendomsmasse.
Amann var den største avis-baronen i det tredje rike og profitterte økonomisk på nazismen. Amanns formue økte fra 108 000 i 1934 til 3 800 000 mark i 1944.
Etterkrigsoppgjøret
[rediger | rediger kilde]Amann ble funnet skyldig i å ha vært en «hovedskyldig» (Hauptschuldiger) under rettsoppgjøret etter krigen. Han ble dømt til ti år i arbeidsleir i 1948, men han ble løslatt i 1953. Han ble fradømt eiendeler og pensjonsrettigheter og døde i fattigdom i München i 1957.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Wilhelm Baur, Rolf Rienhardt, Wilhelm Weiss: Max Amann - Ein Leben für Führer und Volk 1891-1941, Betriebsgemeinschaft Deutscher Verlag, Berlin, 1941
- Oron J. Hale: The Captive Press in the Third Reich, Princeton, 1964
- Robert S. Wistrich: Who's Who in Nazi Germany, Bonanza Books, 1982
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000578, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 15524095m[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id amann-max[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w68h28qz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hitlers första krig: Adolf Hitler, soldaterna vid Regiment List och första världskriget. Lund: Historiska Media. 2011. s. 126. ISBN 978-91-86297-60-2.
- ^ a b c Das Personenlexikon zum Dritten Reich (tyska). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. s. 14f. ISBN 978-3-596-16048-8.
- ^ Weber, sid. 128.
- ^ Miller, Michael D. & Collins, Gareth. «SS-Obergruppenführer & General der Polizei: Max Amann». Axis Biographical Research (engelska). Arkivert fra originalen 20. desember 2011. Besøkt 20. desember 2011.
- ^ Jeffrey Herf: L'ennemi juif : la propagande nazie, 1939-1945, Calmann-Lévy, 2011, ISBN978-2-702-14220-2
- ^ Hans-Günther Seraphim (Hrsg.): Das politische Tagebuch Alfred Rosenbergs. 1934/35 und 1939/40. Dokumentation. München 1964, S. 45. (Der Herausgeber war der Bruder von Peter-Heinz Seraphim.)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Max Amann – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Spartacus Schoolnet
- Amanns tale under rikspartidagene i 1936 (på engelsk)
Text is available under the CC BY-SA 4.0 license; additional terms may apply.
Images, videos and audio are available under their respective licenses.
