Massasje er en form for mekanisk påvirkning av kroppens muskler. Manuell massasje utføres gjerne av en utdannet massør som undersøker musklenes tilstand og gir tilpasset behandling. Lignende effekt^[klargjør] kan også oppnås ved bruk av utstyr som for eksempel massasjestol, uten den personlige tilpasningen.

Utøves ved rytmisk knaing og strekking av muskler. Dette lindrer smerte, reduserer muskelspenninger, stimulerer blod- og lymfesirkulasjonen, regulerer hormonbalansen og reduserer stress.^{[trenger referanse]} Massasjen har effekt både lokalt og i hele kroppen.

Avslapningsmassasjen legger vekt på avspenning i form av myke og lette grep med god flyt. Målet er avkobling og stressreduksjon.

Myker opp friske eller tidligere skadede områder som preges av spente og ømme muskler. Idrettsmassasje er ofte benyttet av de som ønsker og tåler en dypere massasje, og gjerne før eller etter en stor fysisk påkjenning, for eksempel en idrettskonkurranse. Dette gjøres for å kunne prestere maksimalt, redusere restitusjonstid og forebygge skader i muskulaturen. Idrettsmassasje bygger på klassisk massasje, men det brukes ofte mer kraft og intensitet.

Massasjeutdanning i Norge er godt organisert. Det finnes flere skoler med omfattende kurs av høy kvalitet. En typisk grunnutdanning som gir tittelen Massør tar ca. et halvt år. Denne kan bygges ut med tilleggsfag innen massasjemetoder og/eller medisin. Man kan da kvalifisere seg til tittelen Massasjeterapeut. Disse titlene er ikke beskyttet, men det er ganske bred enighet i bransjen om hva de innebærer.

Utdanningskravene er formulert av Norsk bransjeråd for massasje. Det finnes flere medlemsorganisasjoner som tar opp massører som medlemmer, noe som blant annet er et krav for at massører skal få mva-fritak på linje med offentlige helsetjenester. Massørene registrerer seg da i Alternativregisteret i Brønnøysund som er myndighetenes organ for å kvalitetssikre terapeuters forretningsvirksomhet.

• Norsk Massasjeforening for profesjonelle massører (MF)
• Norges Massasjeforbund (NMF)
• Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (NIFAB) Arkivert 1. november 2008 hos Wayback Machine.