Maskulinitet omfatter kulturelt sett trekk som blir tilordnet det mannlige og mandige i forskjellige sammenhenger. Maskulinitet er noen ganger brukt som synonym for manndom. Antonymet til maskulinitet er femininitet.

Ordet maskulinitet vil si «det å være maskulin». Maskulin er lånt fra fransk og avledet av det latinske mas som betyr «hankjønnsvesen». Ordet maskulin kan vise til:

• Egenskapen av å biologisk være en mann, det vil si av hankjønn
• Kjønnsrolle eller oppførsel som tradisjonelt blir forbundet med menn.
• Grammatisk hankjønn, maskulinum, en bøyningsklasse i språkvitenskapen av substantiv, adjektiv og pronomen. Hankjønnsord er ofte utledet av kjønnsrolleassosiasjoner.

Maskulinitet er et mål på i hvilken grad en kjønnsrolle utfylles av menn. Trekk som ofte blir forbundet med maskulinitet, har sine røtter i nedarvede anlegg, men blir støttet, påvirket og ofte forsterket av strukturer i kulturen, samfunnet eller en sosial gruppe. Mens maskulinitet kan bety forskjellige ting i forskjellige kulturer, har den svært sammenfallende aspekter i sin definisjon på tvers av kulturer. Det mest åpenbare eksemplet på dette er tanken om at mannens maskulinitet blir mindre hvis han oppfører seg «kvinnelig». Noen ganger benytter fagfolk innen kjønnsforskning uttrykket «hegemonisk maskulinitet» for å skille den mest dominerende formen for maskulinitet fra andre varianter. På midten av 1900-tallet kunne for eksempel John Wayne stå for en type maskulinitet, mens Albert Einstein godt kunne bli oppfattet som maskulin, om ikke på en hegemonisk måte.

• (no) «Maskulinitet» i Store norske leksikon