Maskeborebiller
Ptinomorphus imperialis, en borebille
Nomenklatur
Eucradinae LeConte, 1861
Populærnavn
maskeborebiller[1]
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Biller
Overfamilie		Bore- og hettebiller
Økologi
Antall arter:		ca. 50, én i Norge
Habitat:		terrestrisk, i død ved og lagrede matvarer
Utbredelse:		alle verdensdeler, mange knyttet til mennesker
Inndelt i

Maskeborebiller (Eucradinae) er en underfamilie av middelsstore, vedborende biller.Mange borebillearter kan leve av tørt trevirke og kan gjøre stor skade på bygningstømmer, møbler og andre tregjenstander.

Små til middelsstore (2 – 9 mm) biller, mange har sylindrisk kroppsform, men dette varierer mye. Som oftest brunlige på farge, kroppen ofte helt eller delvis dekket med skjell. De artene som borer i ved er gjerne sylindriske, og brystskjoldet (pronotum) er høyt hvelvet og dekker hodet som en hette – dette er et trekk man finner hos mange treborende biller, for eksempel hettebiller (Bostrichidae) og barkbiller (Scolytinae). Hodet er vanligvis lite og noe nedoverbøyd, fasettøynene runde eller ovale, ikke oppdelt. Antennene er lange og trådformede. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis høyt hvelvet, ofte med tydelige knøler eller furer. Hos denne gruppen er det som oftest tydelig smalere enn dekkvingene. Dekkvingene er oftest parallellsidige, men danner en oval til kulerund form hos tyvbiller (Ptininae). De er vanligvis matte, ofte med mønster dannet av skjell, av og til med rekker av grove punktgroper. Beina er forholdsvis lange og slanke, og kan foldes tett inntil kroppen.

Larvene er korte og trinne, gjerne mer eller mindre hårete.

De fleste av borebillene lever utendørs og borer i død ved. De har mikroorganismer som hjelper dem å fordøye veden. En del arter har tilpasset seg å angripe bygningstømmer og møbler, og "markhull" i treverk stammer oftest fra disse billene. De er i stand til å angripe ganske tørt og hardt treverk. Disse artene liker gjerne å ha det varmt og man finner ofte at skadene er konsentrert til varme steder, for eksempel langs varmtvannsrør. Hos noen arter kommuniserer billene ved å dunke hodet og forbrystet mot veggene i gangene de lever i. Dette gir en hørbar tikking og har gitt opphav til navn som dødningeur og veggesmeder.

• Ordenen biller, Coleoptera
  • Underordenen Polyphaga
    • Infraordenen Bostrichiformia
      • Overfamilien bore- og hettebiller, Bostrichoidea
        • Familien tyvbiller og borebiller, Ptinidae Latreille, 1802
          • Underfamilien maskeborebiller, Eucradinae LeConte, 1861
            • Stammen Eucradini LeConte, 1861
              • Slekten Eucrada LeConte, 1861
            • Stammen Hedobiini Mulsant & Rey, 1868
              • Slekten Anhedobia Nakane, 1963
              • Slekten Clada Pascoe, 1887
              • Slekten Hedobia Dejean, 1821
              • Slekten Neohedobia Fisher, 1919
              • Slekten Ptinomorphus Mulsant & Rey, 1868- i Norge:
                • Ptinomorphus imperialis (Linnaeus, 1767)

• Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.

• (no) maskeborebiller hos Artsdatabanken
• (sv) maskeborebiller hos Dyntaxa
• (en) maskeborebiller hos Fauna Europaea
• (en) maskeborebiller hos Fossilworks
• (en) maskeborebiller hos ITIS
• (en) maskeborebiller hos NCBI
• (en) Kategori:Eucradinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Eucradinae – detaljert informasjon på Wikispecies