Marsprogrammet var et romfartsprogram startet av Sovjetunionen i tidsrommet 1960 til 1973. Formålet var å sende romsonder forbi, i bane og på overflaten til Mars.

De første fartøyene var små, og ble sendt opp med Molniya-raketten. Proton-K-raketten ble brukt til å skyte opp større fartøy på fem tonn. Proton-K feilet på de første to oppskytningene i 1969. Pålitelighet var et problem i det russiske programmet fra slutten av 60-tallet til tidlig 70-tallet. Dette ble derimot endret på da videreutvikling av raketter og fartøyer ble prioritert over å introdusere helt nye. 

I tillegg til Mars-programmet hadde Sovjetunionen allerede sendt en sonde til Mars igjennom Zond-programmet Zond 2, men sonden feilet på veien. To fartøy til ble sendt i løpet av Phobos-programmet. I 1996 skjøt Russland fart Mars 96, det første interplanetariske oppdraget siden oppløsningen av Sovjetunionen. Oppdraget ble mislykket da sonden ble ødelagt under oppskyting. 

De første sovjetiske forsøkene på å sende sonder til Mars var med to Mars 1M-fartøy som begge veide ca. 650 kg. Begge ble skutt opp i 1960, men mislykket å komme i bane.^[1] Romfartøyet ble omtalt som Marsnik av vestlig media.

Mars 1 ble skutt opp i 1962, men feilet på veien til Mars. Mars 2MV-4 No.1 og Mars 2MV-3 No.1 på om lag 900 kg ble skutt opp samme år, men kom ikke ut av jordas bane på grunn av feil med bærerakettens øvre steg. 

Mars 2M No.521 og Mars 2M No.522, kjent som Mars 1969A og B var tyngre fartøy på henholdsvis 4,9 og 5,5 tonn. De ble skutt opp med Proton-K raketter og besto av banefartøy. Begge ble ødelagt under oppskytning.

Mars 4M-fartøyet ble brukt i både Mars 2 og Mars 3 -oppdragene. Fartøyene var identiske, og bestod av et banefartøy, og en landingsenhet. Mars 4M var det første fartøyet som nådde overflaten på Mars igjennom Mars 3-oppdraget.

Primæroppdragene var å avbildet overflaten og skyer, måle temperatur, studere topografien, sammensetningen og de fysiske egenskapene til overflaten, overvåke solvinder og de interplanetariske magnetfeltene samt fungere som en kommunikasjonsrelé fra landingsfartøyene til jorda.

• Oppskyting:
  • Mars 2: 19. mai 1971 kl 16:22:44 UTC
• Oppskytingsmasse (inkludert drivstoff):
  • Kombinert: 4 650 kg
  • Banesonde: 3 440 kg
  • Landingsfartøy: 1 210 kg
• Dimensjoner: 4,1 meter høy, 2 meter bred (5,9 meter med utfoldet solpanel)

Mars 2 slapp løs nestigningsmodulen 4,5 timer før den nådde Mars 27. november 1971. Nedstigningsmodulen nådde atmosfæren med en fart på ca. 6 km/s med en langt brattere vinkel enn planlagt. Nedstigningssystemene feilet, og landeren krasjet på 45°S 30°V, som førte til at Sovjetunionen hadde første ubemannede landing på Mars. I mellomtiden forflyttet banefartøyet seg til en bane på 1 380 x 24 940 km, en 18-timers bane rundt Mars med en helling på 48,9 grader. Vitenskapelige instrumenter ble tatt i bruk i en periode på 30 minutter hver gang fartøyet nådde periapsisen.