Marint vernområde er områdevern i sjø, som sikter mot å redusere belastningen på en eller flere arter i havområdet som er vernet. Dette er en middels streng verneform. I Norge er dette en form for områdevern som er mindre streng enn f.eks naturreservat eller biotopvernområde, men kan være noe strengere vernet et landskapsvernområde eller en nasjonalpark hva angår grad av inngrepsforbud.

Marine vernområder opprettes med hjemmel i § 39 i naturmangfoldsloven, og vedtas ved kongelig resolusjon. Fylkesmennene er forvaltningsmyndighet for de fleste av verneområdene.

I Norge fastsettes inngrepsforbudene i overensstemmelse med havretten og havressursloven. Det er normalt både ferdsels- og fiskemuligheter i et marint verneområde, men det kan i vedtaket fastsettes særlige regler som avgrenser eller forbyr ulike typer virksomhet, forurensing, eller motorferdsel.

I juni 2013 opprettet Regjeringen følgende marine verneområder:

• Framvaren, fjord i Vest-Agder med uberørt fjordøkologi.
• Tauterryggen, grunne i Trondheimsfjorden med kaldtvanns korallrev.
• Saltstraumen i Nordland med unikt fauna- og marint dyreliv.

• Håndbok i områdevern og forvaltning (Direktoratet for naturforvaltning)
• Naturbase (Direktoratet for naturforvaltning)
• Naturmangfoldsloven (Lovdata)