Marinemaleri var en kunstsjanger som oppsto i seilskipstiden fordi både redere og skipsoffiserer kunne tenkes å ønske seg et portrett av sitt skip. Sjangren ble dyrket fra 1700-tallet og har fortsatt noen få utøvere. Begrepet dekker også billedmessige framstillinger, der sjøen utgjør et hovedelement. ^[1]

Den som skulle bli marinemaler, måtte ha god kjennskap til rigging og skrog og hvordan skip oppførte seg i sjøen, slik at kunden skulle kunne kjenne igjen sitt fartøy. De flinkeste klarte også å lage overbevisende bølger og illusjon av dypt vann. Yrket gikk ofte i arv i familier, der kunnskap ble overført muntlig.

Maleren Frits Thaulow kaller seg selv marinemaler ved folketellingen i 1875.

De enkleste skipsbildene ble nok laget mens skipet lå ved kai og påført seilføring og fritt hav etterpå.

Det er svært få norske nålevende marinemalere, men de finnes. Bl.a. Ants Lepson, bosatt i Arendal, og Roald Solberg, født 1943 og bosatt i Sandefjord.

• Nils P. Vigerstøl: Kaptein og marinemaler, Gaveca 2014, ISBN 9788299919739

• Maritim kunst
• Skutemaleri