Marcelino Oreja Aguirre
Født		13. feb. 1935[1][2] (89 år) Madrid[1]
Beskjeftigelse		Politiker (–1999), diplomat, jurist, advokat
Embete		Medlem av Spanias senat Europarådets generalsekretær (1984–1989) delegado del Gobierno en el País Vasco (1980–1982) medlem av Spanias deputertkammer (1st legislature of Spain, Gipuzkoa (constituency), 1979–1980) medlem av Spanias deputertkammer (2nd legislature of Spain, Álava, 1982–1984) medlem av Spanias deputertkammer (5th legislature of Spain, Álava, 1993–1994) Foreign Minister (1976–1980) medlem av Europaparlamentet (Tredje europaparlament, Spania europavalgkrets, 1989–1993) medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1983–1984) varamedlem i Europarådets parlamentariske forsamling (1984–1984) procurador en Cortes (10th legislature of the Francoist Cortes, 1971–1977) EUs transportkommissær (1994–1995)
Utdannet ved		Universitetet i Madrid (akademisk grad: doktorgrad, studieretning: lov og rett)
Far		Marcelino Oreja Elósegui
Mor		Purificación Aguirre Isasi
Barn		Marcelino Oreja Arburúa
Parti		Partido Popular (1989–) Unión de Centro Democrático National Movement
Nasjonalitet		Spania
Medlem av		Real Academia de Ciencias Morales y Políticas Det europeiske akademi for vitenskap og kunst Grupo Tácito
Utmerkelser		9 oppføringer Storkorset av Isabella den katolskes orden (1982)[3] Storkorset av Karl IIIs orden (1980)[4] Æresdoktor ved Universidad de Zaragoza Honorary doctorate of Seville University Æresdoktor ved Universidad de Zaragoza (1994)[5] Storkors av Solordenen (1977) Storkorset av Alfons X den klokes orden (2000)[6] Storkors av Den militære fortjenstorden med hvit distinksjon (1977)[7] Q126416218 (1989)[8]
Signatur
Våpenskjold
Marcelino Oreja Aguirre på Commons

Marcelino Oreja Aguirre, marki av Oreja, (født 13. februar 1935 i Madrid) er en spansk politiker og diplomat. Han har vært utenriksminister i Spania, generalsekretær i Europarådet og EU-kommissær.^[9]

Oreja er utdannet i rettsvitenskap og har juridisk doktorgrad.^[10] Han arbeidet fra 1960 i utenrikstjenesten.^[11] I 1970 ble han direktør med ansvar for internasjonale forhold i den spanske nasjonalbanken.^[10] Oreja tilhørte partiet Unión de Centro Democrático og var utenriksminister i Spania fra 1976 til 1980,^[10] i en tid da landet ble demokratisert. Som utenriksminister hadde Oreja ansvar for Spanias tilslutning til FNs menneskerettighetserklæring i 1976 og han ledet i 1977 landet til medlemskap i Europarådet.^[11]

I 1977 ble Oreja utnevnt til senator i den konstituerende forsamling, der han møtte til 1979.^[11] Samme år ble han han innvalgt i deputertkammeret for provinsen Guipuzcoa. Oreja var involvert i selvstyreprosessen for Baskerland, der han som regjeringens representant hadde rang av minister.^[10] Han var innvalgt i deputertkammeret for provinsen Alava fra 1982 til 1984 og igjen fra 1993 til 1994.

Fra 1984 til 1989 var Oreja generalsekretær i Europarådet. Etter at han gikk av som generalsekretær, ble han innvalgt som medlem av Europaparlamentet for Partido Popular. Han ble i 1994 utnevnt til europakommissær for transport og energi og ble senere kommisjonær for institusjonelle saker.^[12] Oreja var europakommissær til 1999.

Oreja er medlem av Real Academia de Ciencias Morales y Políticas, Real Academia de Jurisprudencia y Legislación, Academia Scientiarum et Artium Europaea og Ateneo de Madrid.

Oreja ble 8. april 2010 adlet av kong Juan I Carlos. Han fikk tittelen marki av Oreja (Marqués de Oreja).^[13] Han er kommandør av Isabella den katolskes orden, innehar storkors av Den militære fortjenstorden, andre klasse av Den sjømilitære fortjenstorden og andre klasse av Sankt Raimund av Peñaforts orden.^[11]

• (en) Marcelino Oreja – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Marcelino Oreja Aguirre hos Europaparlamentet
• (en) Marcelino Oreja Aguirre hos Europarådets parlamentarikerforsamling