Måling er bestemmelse av kvantitet.^[1]: lengde, energi, temperatur eller tid. Vitenskapen om måling kalles metrologi.

Sosiolog Kristen Ringdal definerer måling i samfunnsvitenskap (2007) som "det å knytte tall til egenskaper ved analyseenheter etter en regel". Blalock (1968) beskriver en enda videre definisjon: "Måling forankrer teorier i virkeligheten: Måling er å knytte målbare indikatorer til teoretiske begreper. På denne måten kan måling bygge broer over gapet mellom teori og virkelighet ved å gjøre teorier testbare i empiriske undersøkelser."

For definisjon av måling se Stanely S. Stevens.^[2] Han definerte typer av måling:

• Nominal: Beskrivende data som representerer gruppetilhørighet til en kategori uten noen tallverdi. Eksempler; etnisitet, farge, mønster, jordtype, mediatype, bilnummer, spillernummer til fotballag, osv. Kan også være til stede/fraværende, mann/kvinne, levende/død
• Ordinal: Omfatter data uten nullpunkt og uten eksakt tallverdi. Eksempler: Preferanse (Thurstone rating scale), Mohs hardhetsskala, filmranking, skjortestørrelse (S,M,L,XL). Dessuten Likert scale brukt i spørreundersøkelser – strongly agree, agree, undecided, disagree, strongly disagree.
• Intervall: Beskriver avstanden mellom to verdier uten at det defineres nullpunkt. Eksempler celsius and fahrenheit. Dessuten sammensatte størrelser og indekser som IQ.
• Forhold: Knytet til fysiske målinger, der det er definert et nullpunkt, størrelse og enhet. Eksempler vekt, fart, volum, osv.

Måling av forholdet mellom fysiske mengder er et viktig emne i fysikk.

Noen viktige fysiske mengder:

• Lyshastighet
• Planck's konstant
• Gravitasjonskonstanten
• Elementærladning (elektrisk ladning av elektroner, protoner, osv.)
• Kvante

• Statistikk
• Måleenhet

Wiktionary: measurement – ordbokoppføring

• A Dictionary of Units of Measurement Arkivert 6. oktober 2018 hos Wayback Machine.
• 'Metrology In Short', 2nd Edition
• Metric conversions
• Euromet.
• Measurement Systems.